Bokmålsordboka
mæle 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et mæle | mælet | mæler | mælamælene |
Opphav
norrønt mæli; av mål (2Betydning og bruk
Eksempel
- snakke med rustent mæle
Faste uttrykk
- miste munn og mælebli stum;
ikke få fram et ord - miste mål og mælebli stum;
ikke få fram et ord