Artikkelside

Bokmålsordboka

miste

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å mistemistermistahar mistamist!
mistethar mistet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
mista + substantivmista + substantivden/det mista + substantivmista + substantivmistende
mistet + substantivmistet + substantivden/det mistede + substantivmistede + substantiv
den/det mistete + substantivmistete + substantiv

Opphav

norrønt mist, av misse; i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk

Betydning og bruk

  1. ikke lenger ha;
    rote bort, tape
    Eksempel
    • miste nøklene;
    • miste håret;
    • miste synet;
    • miste foreldrene sine;
    • miste håpet;
    • miste oversikten;
    • vi har ingen tid å miste;
    • de mister motet;
    • de mistet alt de eide i brannen;
    • tre personer har mistet livet
  2. komme for sent til
    Eksempel
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste ansikt
    oppleve (offentlig) skam
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • miste seg selv
    tape eller svekke egen personlighet eller identitet