Artikkelside

Nynorskordboka

stamme 3

stamma

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å stammaå stammestammarstammahar stammastam!stamma!stamme!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
stamma + substantivstamma + substantivden/det stamma + substantivstamma + substantivstammande

Opphav

norrønt stama, samanheng med stam (2; stemme (3 og stå (3

Tyding og bruk

tale støytvis, hakkande (på grunn av talefeil eller nervøsitet);
Døme
  • barn som stammar, blir ofte erta;
  • bli nervøs og byrje å hakke og stamme