Nynorskordboka
stamme 3
stamma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stammaå stamme | stammar | stamma | har stamma | stam!stamma!stamme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stamma + substantiv | stamma + substantiv | den/det stamma + substantiv | stamma + substantiv | stammande |
Opphav
norrønt stama; samanheng med stam (2Tyding og bruk
- tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet eller liknande;
Døme
- bli nervøs og byrje å hakke og stamme
- tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av talevanske
Døme
- barn som stammar, blir ofte erta