Bokmålsordboka
tyst
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tyst | tyst | tyste | tyste |
Opphav
trolig beslektet med norrønt tvistr ‘stille, sorgfull’Betydning og bruk
som ikke gir fra seg lyd;
taus, stille
Eksempel
- få beskjed om å holde tyst;
- han er tyst om hva som venter