Bokmålsordboka
tyst
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
tyst | tyst | tyste | tyste |
Opphav
trolig beslektet med norrønt tvistr ‘stille, sorgfull’Betydning og bruk
stille, sterkt dempet
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
tyst | tyst | tyste | tyste |