Bokmålsordboka
stum
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stum | stumt | stumme | stumme |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| stummere | stummest | stummeste |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med stamme (3Betydning og bruk
- som ikke har taleevne
Eksempel
- være født stum
- som ikke kan snakke på grunn av sterke følelser
Eksempel
- bli helt stum av forbauselse
- uten lyd;
Eksempel
- radioen ble stum
- som blir uttrykt uten ord
Eksempel
- en stum hilsen;
- i blikket lå det en stum bønn;
- stum fortvilelse
- som ikke uttales
Eksempel
- ‘t’ er stum i ‘det’
Faste uttrykk
- stum som en østersuvillig til å snakke