Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
155 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
stø
4
IV
,
støe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǿða
Betydning og bruk
støtte
(
2
II)
,
hjelpe
Eksempel
stø
en over golvet
;
stø
seg på rekkverket
;
stø
seg på albuen
Artikkelside
stø
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stód
Betydning og bruk
plass ved stranda til å dra opp båt på
Artikkelside
stø
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stód
Betydning og bruk
støtte
(
2
II)
,
lene
(
2
II)
Eksempel
rygg
stø
Artikkelside
stø
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
-stǿðr
i
sammensetning
som
hugstǿðr
‘som en støtt tenker på’
Betydning og bruk
som ikke vakler, fast, sikker
Eksempel
gå, stå
støtt
;
ikke være helt
stø
på beina
;
stø
som fjell
stødig
,
traust
Eksempel
en
stø
og pålitelig arbeidskar
sikker
Eksempel
ikke være helt
stø
i engelsk
;
være
stø
på noe
–
sikker, viss på
jevn
,
rett
(
3
III)
,
stabil
Eksempel
en
stø
bris fra sør
;
holde
stø
kurs
;
en
stø
tendens
som adverb
:
alltid
,
bestandig
Eksempel
støtt
var det noe tull
;
støtt
og stadig
Artikkelside
fisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fiskr
Betydning og bruk
virveldyr som lever i vann og puster med gjeller
Eksempel
få mye
fisk
;
sette ut
fisk
i en dam
;
fisken
biter ikke
matvare av
fisk
(
1
I
, 1)
Eksempel
kokt fisk
;
ha fisk til middag
kjøtt
(1)
av
fisk
(
1
I
, 1)
Eksempel
ørreten er rød i fisken
i astrologi: person som er født i stjernetegnet Fiskene (mellom den 19. februar og 20. mars)
Eksempel
han er fisk
Faste uttrykk
falle i fisk
mislykkes
fast i fisken
spenstig, stø
jeg trener for å bli fast i fisken
som ikke gir etter for press
være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
frisk som en fisk
helt frisk
kald fisk
hard og hensynsløs person
løs i fisken
slapp, veik
ta for god fisk
godta, tro på
trives som fisken i vannet
være i sitt rette element
;
ha det bra
verken fugl eller fisk
verken det ene eller det andre
Artikkelside
traust
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
traustr
Betydning og bruk
som en kan sette sin lit til
;
pålitelig
,
stø
(
3
III
, 1)
,
solid
Eksempel
en
traust
kar
;
trauste arbeidslag
som er for tradisjonell og gammeldags
;
ordinær
(2)
,
alminnelig
(2)
,
kjedelig
(1)
Eksempel
en traust og kjedelig bil
;
filmen var trauste greier
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘faststående’
;
av
sta
Betydning og bruk
ikke skiftende
;
fast, jevn
;
stendig
,
stø
(
3
III
, 1)
Eksempel
været har vært
stadig
i høst
;
en
stadig
og pålitelig arbeidskar
vanlig
(1)
;
hyppig
Eksempel
være en
stadig
gjest hos noen
;
han kom med
stadige
gjentakelser
som ikke endrer seg
;
konstant, vedvarende
Eksempel
gå i en
stadig
gledesrus
brukt
som adverb
: med korte mellomrom
;
ofte, jevnt
Eksempel
han blir
stadig
verre
;
det skjer
stadig
ulykker
;
hun skriver
stadig
i avisene
Faste uttrykk
stadig vekk
jevnlig, ofte
hun er stadig vekk på ferie i Syden
;
det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
fremdeles, ennå
jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
støtt og stadig
hele tiden
;
jevnlig, ofte
hun er støtt og stadig på kafeen
Artikkelside
stabilisere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
Betydning og bruk
gjøre (mer)
stabil
eller stø
Eksempel
stabilisere
en valuta
;
situasjonen har stabilisert seg
Artikkelside
stabil
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘som står fast’, av
stare
‘stå’
Betydning og bruk
som ikke endrer seg
;
fast, stø
;
varig
Eksempel
en
stabil
værtype
;
stabil
arbeidskraft
;
stabile
priser
Faste uttrykk
stabil likevekt
i fysikk: likevekt der støttepunktet ligger rett over tyngdepunktet
;
til forskjell fra
labil likevekt
Artikkelside
stø kurs
Betydning og bruk
fast eller sikker retning
;
fast holdning eller plan
;
Se:
kurs
Eksempel
skipet holdt stø kurs
;
laget har stø kurs mot opprykk
Artikkelside
Nynorskordboka
124
oppslagsord
stø
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǿða
Tyding og bruk
halde oppe, oppreist, på plass
;
setje
strevar
(3)
på
Døme
stø hesa med skorder
hjelpe
stø nokon over golvet
;
ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga
;
stø seg på olbogen
halde
Døme
stø hovudet i hendene
halle
,
lene
(
2
II)
stø ryggen mot ein stein
;
stø seg på rekkverket
;
stø seg til noko
yte hjelp
;
slutte seg til, vere samd i
Døme
stø streiken
;
stø ei god sak
;
stø eit framlegg
halde seg til
eg får stø meg til deg
byggje på
stø seg til den nyaste forskinga
Faste uttrykk
stø opp
setje noko oppunder for å gje støtte
stø opp vegskuldra
Artikkelside
stø
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫð
;
samanheng
med
sto
(
1
I)
Tyding og bruk
stad i fjøra, ved stranda der ein kan dra opp ein båt
Døme
båten låg i støa
sto
(
1
I)
Artikkelside
stø
2
II
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoð
Tyding og bruk
bjelke, påle, stokk,
kloss
(
1
I
, 1)
og liknande
som tener til å bere, stive av
eller
stø
(
4
IV
, 1)
noko
;
lene
(
1
I)
;
skorde
(
1
I
, 1)
Døme
finne stø for vedladet
som etterledd i
bokstø
ryggstø
Artikkelside
stø
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
-stǿðr
i
samansetningar
som
hugstǿðr
‘som ein støtt tenkjer på’
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
som står fast og godt
;
fast
,
sikker
Døme
gå, stå støtt
;
ikkje vere heilt stø på føtene
;
stø som fjell
stødig
,
traust
Døme
ein stø og påliteleg arbeidskar
som ikkje skjelv, vinglar
Døme
vere stø på handa, foten
sikker
Døme
vere stø i engelsk
;
vere stø på noko
–
sikker, viss
jamn
,
rett
(
3
III)
,
stabil
Døme
ein stø bris frå sør
;
halde stø kurs
;
ein stø tendens
som
adverb
:
alltid
, jamt,
stadig
Døme
støtt var det noko som skulle gjerast
;
støtt og stadig
Artikkelside
fisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fiskr
Tyding og bruk
virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
Døme
få mykje fisk
;
haiane høyrer til fiskane
matvare av
fisk
(
1
I
, 1)
Døme
kokt fisk
;
ha fisk til middag
kjøt
(1)
av
fisk
(
1
I
, 1)
Døme
auren er raud i fisken
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
Døme
ho er fisk
Faste uttrykk
falle i fisk
mislykkast
fast i fisken
spenstig, stø
bilen er stramt sett opp og fast i fisken
som ikkje gjev etter for press
han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
frisk som ein fisk
heilt frisk
kald fisk
hard og omsynslaus person
korkje fugl eller fisk
korkje det eine eller det andre
laus i fisken
veik, slapp
ta for god fisk
godta som godt nok
trivast som fisken i vatnet
vere i sitt rette element
;
ha det bra
Artikkelside
moralsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
moral
(1)
Døme
landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger
;
ha moralske skruplar
;
moralsk forfall
;
moralsk opprusting
;
vere moralsk forplikta til noko
som er i samsvar med moralen
eller
allmenne etiske reglar
;
sedeleg
,
reinliva
,
dydig
Døme
ein moralsk livsførsel
som har kampmoral
;
jamfør
moral
(3)
Døme
folket viste ei moralsk haldning
Faste uttrykk
moralsk stønad/støtte
det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk
blir du med som moralsk støtte?
eg har moralsk stønad heimanfrå
Artikkelside
slutte opp om
Tyding og bruk
samle seg om
;
stø opp om
;
Sjå:
slutte
Døme
slutte opp om avtala
Artikkelside
slutte
slutta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
sluten
Tyding og bruk
ikkje lenger fortsetje med
;
halde opp med
;
ta slutt
Døme
slutte arbeidet for dagen
;
dei har slutta av for dagen
;
ho slutta i songkoret
;
du bør slutte å drikke
;
skulen sluttar 20. juni
gjere ferdig, ende
Døme
møtet slutta med ein appell
vere tett inntil
;
leggje seg stramt omkring
;
høve, passe
;
sitje
(9)
Døme
langrennsdressen slutta tett kring kroppen
;
pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
danne, samle
Døme
ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
brukt som
adjektiv
:
gå i slutta tropp
;
eit festlokale for slutta lag
binde saman
Døme
straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
brukt som
adjektiv
:
ein slutta straumkrins
semjast om
;
avtale
;
inngå
(2)
Døme
slutte ein kontrakt
;
slutte venskap med nokon
;
dei slutta fred
skrive kontrakt om
Døme
slutte ein tankbåt
;
slutte ei frakt
leie ut
;
konkludere
Døme
slutte frå det kjende til det ukjende
Faste uttrykk
slutte opp om
samle seg om
;
stø opp om
slutte opp om avtala
slutte seg saman
samle seg
;
slå seg saman
elevane slutta seg saman i grupper
slutte seg til
slå følgje med
ho slutta seg til dei andre i turgruppa
seie seg samd med nokon eller samd i noko
dei slutta seg til framlegget
tenkje seg til
;
resonnere seg til
det er enkelt å slutte seg til konsekvensane av budsjettkutta
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
travar
,
tråvar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
trave
(
2
II)
Tyding og bruk
hest som er snøgg og uthaldande i
trav
(1)
Døme
ein stø travar
hest som blir brukt til
travsport
;
travhest
Døme
setje pengar på ein ukjend travar
ivrig vandrar
Døme
ein kjend travar i fjellheimen
noko velkjent og nesten utbrukt
;
attergangar
(3)
Døme
synge ein gammal travar
;
visa er ein av
travarane
i Ønskekonserten
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100