Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

stø 4, støe

verb

Opphav

norrønt stǿða

Betydning og bruk

støtte (, hjelpe

Eksempel

stø en over golvet;
stø seg på rekkverket;
stø seg på albuen

Artikkelside

stø 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt stód

Betydning og bruk

plass ved stranda til å dra opp båt på

Artikkelside

stø 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stód

Betydning og bruk

støtte (, lene (

Eksempel

ryggstø

Artikkelside

stø 3

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt -stǿðr i sammensetning som hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Betydning og bruk

som ikke vakler, fast, sikker
Eksempel
- gå, stå støtt;
- ikke være helt stø på beina;
- stø som fjell
stødig, traust
Eksempel
- en stø og pålitelig arbeidskar
sikker
Eksempel
- ikke være helt stø i engelsk;
- være stø på noe – sikker, viss på
jevn, rett (3, stabil
Eksempel
- en stø bris fra sør;
- holde stø kurs;
- en stø tendens
som adverb: alltid, bestandig
Eksempel
- støtt var det noe tull;
- støtt og stadig

Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

som ikke kan flyttes
Eksempel
- fast inventar
- brukt som adverb
  det står fast;
  være fast forankret;
  holde seg fast i karmen
som holder formen;
hard, kompakt
Eksempel
- faste muskler;
- fast grunn;
- faste stoffer
sikker (2), stødig, pålitelig
Eksempel
- en fast overbevisning;
- med fast hånd;
- et fast grep
- brukt som adverb
  tro fullt og fast på noe;
  være fast bestemt på noe
uforanderlig;
varig;
regelmessig
Eksempel
- fast arbeid;
- et fast holdepunkt i tilværelsen;
- ha fast følge;
- ha faste utgifter;
- spise til faste tider;
- ha faste vaner;
- ha fast plass på bussen
- brukt som adverb
  stå fast ved det en har sagt;
  være fast ansatt

Faste uttrykk

fast eiendom
jord, skog, hus og lignende;
til forskjell fra løsøre
ta pant i fast eiendom
fast føde
mat en må tygge
spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
fast i fisken
- spenstig, stø
  jeg trener for å bli fast i fisken
- som ikke gir etter for press
  være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
fast ordstilling
plassering av ledd i en setning etter regler i språket
moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
fast uttrykk
ord som ofte blir brukt sammen;
frase (1), idiom (1)
‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
holde fast ved
være tro mot
i fast form
ikke flytende eller i gassform
grunnstoffer kan være i fast form
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig

Artikkelside

stiv

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
motsatt myk (1)
Eksempel
- en bil med stive fjærer;
- skiene var altfor stive;
- jeg hadde harde og stive støvler;
- skjorta hadde stiv snipp;
- han har stivt, strittende hår;
- hun hadde et stivt bein
tykk (5)
Eksempel
- fløten ville ikke bli stiv
urørlig (1)
Eksempel
- jeg ble stiv av skrekk
støl (2
Eksempel
- begynne å bli gammel og stiv
erigert
Eksempel
- en stiv penis
lite naturlig;
ufri (4), tilgjort
Eksempel
- et stivt smil;
- hun er litt stiv og keitete
ubøyelig (2);
hardnakket (1), stivsinnet
Eksempel
- være stri og stiv
dyktig (1);
stø (3, 3), sikker (5)
Eksempel
- jeg er ikke så stiv i fransk
urimelig (3), ublu
Eksempel
- restauranten hadde stive priser
om vær: kraftig, hard
- brukt som adverb:
  det blåste stivt
hel og full
Eksempel
- vi satt stille i to stive timer

Faste uttrykk

et stivt stykke
noe som er (for) drøyt å si
se stivt på
se vedvarende og intenst på
hun så stivt på oss
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
stiv som en pinne
svært stiv;
ubevegelig
hun var stiv som en pinne av redsel
stiv som en stokk
svært stiv;
ubevegelig;
stiv som en pinne
hun var stiv som en stokk i den siste bakken

Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

som ikke medfører fare eller risiko;
ufarlig, trygg
Eksempel
- isen er sikker;
- bygge bedre og sikrere veier;
- her er det sikkert for flom;
- ha en sikker stilling
- - brannsikker
  - frostsikker
  - skuddsikker
  - trafikksikker
til å stole på;
pålitelig
Eksempel
- det er viktig å få rask og sikker hjelp;
- et sikkert middel mot forkjølelse;
- sikre tegn og varsler;
- trekke sikre slutninger;
- det skal være sikkert og visst
brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
Eksempel
- hun er sikkert kommet
som ikke er i tvil;
urokkelig, overbevist
Eksempel
- ha en sikker tro på noe;
- de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
- vær du sikker!
som ikke er ustø eller vaklende;
stø
Eksempel
- være sikker på hånden
- brukt som adverb:
  skyte sikkert;
  arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kirka
helt sikkert, helt sant
det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
sikre papirer
verdipapirer med liten risiko
være på den sikre siden
ha gardert seg
være sikker i sin sak
være trygg på at en har rett

Artikkelside

traust

adjektiv

Opphav

norrønt traustr

Betydning og bruk

som en kan sette sin lit til;
pålitelig, stø (3, 1), solid
Eksempel
- en traust kar;
- trauste arbeidslag
som er for tradisjonell og gammeldags;
ordinær (2), alminnelig (2), kjedelig (1)
Eksempel
- en traust og kjedelig bil;
- filmen var trauste greier

Artikkelside

stødig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr; av stad

Betydning og bruk

stø (

Eksempel

gjerdet var stødig og godt;
kjøre stødig og sikkert;
en stødig kar, jente;
vinden var frisk og stødig

Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

ikke skiftende;
fast, jevn;
stendig, stø (3, 1)
Eksempel
- været har vært stadig i høst;
- en stadig og pålitelig arbeidskar
vanlig (1);
hyppig
Eksempel
- være en stadig gjest hos noen;
- han kom med stadige gjentakelser
som ikke endrer seg;
konstant, vedvarende
Eksempel
- gå i en stadig gledesrus
brukt som adverb: med korte mellomrom;
ofte, jevnt
Eksempel
- han blir stadig verre;
- det skjer stadig ulykker;
- hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

stadig vekk
- jevnlig, ofte
  hun er stadig vekk på ferie i Syden;
  det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
- fremdeles, ennå
  jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
støtt og stadig
hele tiden;
jevnlig, ofte
hun er støtt og stadig på kafeen

Artikkelside

Nynorskordboka 123 oppslagsord

stø 4

verb

Opphav

norrønt stǿða

Tyding og bruk

halde oppe, oppreist, på plass;
setje strevar (3) på
Døme
- stø hesa med skorder
- hjelpe
  stø nokon over golvet;
  ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
  stø seg på olbogen
halde
Døme
- stø hovudet i hendene
- halle, lene (2
  stø ryggen mot ein stein;
  stø seg på rekkverket;
  stø seg til noko
yte hjelp;
slutte seg til, vere samd i
Døme
- stø streiken;
- stø ei god sak;
- stø eit framlegg
- halde seg til
  eg får stø meg til deg
- byggje på
  stø seg til den nyaste forskinga

Faste uttrykk

stø opp
setje noko oppunder for å gje støtte
stø opp vegskuldra

Artikkelside

stø 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫð; samanheng med sto (

Tyding og bruk

stad i fjøra, ved stranda der ein kan dra opp ein båt
Døme
- båten låg i støa
sto (1

Artikkelside

stø 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt stoð

Tyding og bruk

bjelke, påle, stokk, kloss (, 1) og liknande som tener til å bere, stive av eller stø (, 1) noko;

lene (;

skorde (, 1)

Døme

finne stø for vedladet

- bokstø
- ryggstø

Artikkelside

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’; samanheng med stå (

Tyding og bruk

som står fast og godt;
fast, sikker
Døme
- gå, stå støtt;
- ikkje vere heilt stø på føtene;
- stø som fjell
stødig, traust
Døme
- ein stø og påliteleg arbeidskar
som ikkje skjelv, vinglar
Døme
- vere stø på handa, foten
sikker
Døme
- vere stø i engelsk;
- vere stø på noko – sikker, viss
jamn, rett (3, stabil
Døme
- ein stø bris frå sør;
- halde stø kurs;
- ein stø tendens
som adverb: alltid, jamt, stadig
Døme
- støtt var det noko som skulle gjerast;
- støtt og stadig

Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

nedste del av ganglem;
fotblad
Døme
- fryse på føtene;
- forstue foten;
- stå med foten i dørsprekken
bein (1, 4)
Døme
- ha lange føter;
- ikkje greie å stå på føtene;
- slå føtene unna nokon;
- stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
Døme
- strikk foten til han er lang nok
fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
- få fot;
- finne foten
nedste del av noko;
stett (2, sokkel (3)
Døme
- ved foten av fjellet
- - bordfot
  - juletrefot
rytmisk eining i verselinje;
jamfør versefot
utrekningsgrunnlag;
jamfør myntfot og rentefot

Faste uttrykk

for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine;
artisten har lagt publikum for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote;
hjelpe nokon på fote;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe;
ta beina på nakken
til fots
gåande

Artikkelside

suspensorium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av suspendere

Tyding og bruk

bind eller bandasje som skal stø eller verne testiklane, særleg brukt av idrettsmenn;

jamfør susp

Artikkelside

roleg

adjektiv

Opphav

norrønt róligr; av ro (

Tyding og bruk

som knapt rører seg;
urørleg (1), still (2, 1)
Døme
- sjøen var roleg
- brukt som adverb:
  sitje roleg
utan støy, endringar eller hendingar som forstyrrar;
fredeleg (3)
Døme
- ein roleg stad;
- rolege omgjevnader;
- få ei roleg natt
utan bekymring;
sorglaus
Døme
- du kan vere heilt roleg
utan hast;
nøktern (1), tenksam (2), avslappa (1)
Døme
- ein roleg og stø kar
- brukt som adverb:
  tale roleg og høfleg;
  ta meldinga heilt roleg
utan avbrot og utan merkande endring i fart eller intensitet;
jamn (4), regelbunden (2)
Døme
- det var nokre rolege år;
- leve eit roleg liv;
- rolege linjer i landskapet;
- rolege fargar
- brukt som adverb:
  elva rann roleg forbi

Artikkelside

stive opp

Tyding og bruk

Sjå: stive

stø opp
stramme opp
Døme
- læraren stiva opp eleven for seint frammøte
kvikke opp
Døme
- eg måtte stive meg opp med eit par drammar

Artikkelside

stole

stola

verb

Opphav

av stol, opphavleg ‘stø seg’

Faste uttrykk

stole på
lite på;
setje si lit til
eg stolte på at dei kom som lova

Artikkelside

stive 2

stiva

verb

Tyding og bruk

gjere stiv (1)
Døme
- stive ein krage
stø (4, 1)
Døme
- stive av ein stolpe

Faste uttrykk

stive opp
- stø opp
- stramme opp
  læraren stiva opp eleven for seint frammøte
- kvikke opp
  eg måtte stive meg opp med eit par drammar

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

stø 4IV, støe

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

stø 1I

Opphav

Betydning og bruk

stø 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

stø 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

fast

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stiv

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sikker

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

traust

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

stødig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

stadig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 123 oppslagsord

stø 4IV

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

stø 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

stø 4, støe

stø 1

stø 2

stø 3

stø 4

stø 1

stø 2

stø 3

fot 1

stive 2