Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
161 treff
Bokmålsordboka
28
oppslagsord
stø
4
IV
,
støe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǿða
Betydning og bruk
støtte
(
2
II)
,
hjelpe
Eksempel
stø
en over golvet
;
stø
seg på rekkverket
;
stø
seg på albuen
Artikkelside
stø
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stód
Betydning og bruk
plass ved stranda til å dra opp båt på
Artikkelside
stø
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stód
Betydning og bruk
støtte
(
2
II)
,
lene
(
2
II)
Eksempel
rygg
stø
Artikkelside
stø
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
-stǿðr
i
sammensetning
som
hugstǿðr
‘som en støtt tenker på’
Betydning og bruk
som ikke vakler, fast, sikker
Eksempel
gå, stå
støtt
;
ikke være helt
stø
på beina
;
stø
som fjell
stødig
,
traust
Eksempel
en
stø
og pålitelig arbeidskar
sikker
Eksempel
ikke være helt
stø
i engelsk
;
være
stø
på noe
–
sikker, viss på
jevn
,
rett
(
3
III)
,
stabil
Eksempel
en
stø
bris fra sør
;
holde
stø
kurs
;
en
stø
tendens
som adverb
:
alltid
,
bestandig
Eksempel
støtt
var det noe tull
;
støtt
og stadig
Artikkelside
lene
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lene
(
2
II)
Betydning og bruk
noe som er til å lene seg på
;
stø
(
2
II)
som etterledd i ord som
armlene
rygglene
Artikkelside
stø kurs
Betydning og bruk
fast eller sikker retning
;
fast holdning eller plan
;
Se:
kurs
Eksempel
skipet holdt stø kurs
;
laget har stø kurs mot opprykk
Artikkelside
kurs
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
cursus
‘løp’
Betydning og bruk
retning
(1)
for bevegelse
;
stevnelei
Eksempel
holde en nordlig
kurs
;
stikke ut
kursen
;
skiløperne kom ut av
kurs
i uværet
;
sette kursen hjem
retning for utvikling
;
holdning
(2)
Eksempel
selskapet måtte justere kursen
;
hun endret historiens kurs
gjeldende pris på penger, verdipapirer
og lignende
Eksempel
kursen
på norske kroner er stabil
;
aksjene har steget i
kurs
enkelt ledning i et elektrisk system
;
strømkrets
Faste uttrykk
legge om kursen
forandre retning
skipet la om
kursen
noen grader
forandre plan eller holdning
regjeringen må legge om kursen
stø kurs
fast eller sikker retning
;
fast holdning eller plan
skipet holdt stø kurs
;
laget har stø kurs mot opprykk
stå høyt i kurs
være høyt verdsatt
;
være godt likt
fotballspilleren står høyt i kurs hos fansen
Artikkelside
labb
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
love
(
1
I)
Betydning og bruk
fot på klodyr
Eksempel
hunden hvilte med hodet på labbene
;
en svart katt med hvite labber
som etterledd i ord som
framlabb
harelabb
hånd, neve
Eksempel
komme med
labben
;
være stø på
labben
tjukk
sokk
(1)
(til å ha utenpå tynnere sokk eller strømpe)
noe som ligner en
labb
(
2
II
, 1)
,
for eksempel
den nederste enden på en harvtind
eller
såmaskin
Faste uttrykk
gi labb
særlig om hund: holde fram framlabben
hunden gav labb
;
Fido, gi labb!
kontant på labben
med pengesedler fra hånd til hånd
suge på labben
ha dårlig økonomi, måtte spare
være rask på labben
reagere hurtig
være tung på labben
gjøre noe på en tungvinn eller klønete måte
Artikkelside
fast i fisken
Betydning og bruk
Se:
fast
,
fisk
spenstig, stø
Eksempel
jeg trener for å bli fast i fisken
som ikke gir etter for press
Eksempel
være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
Artikkelside
ferjestø
,
fergestø
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ferjeleie
,
ferjekai
;
jamfør
stø
(
1
I)
Artikkelside
Nynorskordboka
133
oppslagsord
stø
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǿða
Tyding og bruk
halde oppe, oppreist, på plass
;
setje
strevar
(1)
på
Døme
stø hesa med skorder
hjelpe
stø nokon over golvet
;
ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga
;
stø seg på olbogen
halde
Døme
stø hovudet i hendene
halle
,
lene
(
2
II)
stø ryggen mot ein stein
;
stø seg på rekkverket
;
stø seg til noko
yte hjelp
;
slutte seg til, vere samd i
Døme
stø streiken
;
stø ei god sak
;
stø eit framlegg
halde seg til
eg får stø meg til deg
byggje på
stø seg til den nyaste forskinga
Faste uttrykk
stø opp
setje strevarar, skorder på; setje støer oppunder
Artikkelside
stø
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫð
;
samanheng
med
sto
(
1
I)
Tyding og bruk
stad i fjøra, ved stranda der ein kan dra opp ein båt
Døme
båten låg i støa
sto
(
1
I)
Artikkelside
stø
2
II
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoð
Tyding og bruk
bjelke, påle, stokk,
kloss
(
1
I
, 1)
og liknande
som tener til å bere, stive av
eller
stø
(
4
IV
, 1)
noko
;
lene
(
1
I)
;
skorde
(
1
I
, 1)
Døme
finne stø for vedladet
som etterledd i
bokstø
ryggstø
Artikkelside
stø
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
-stǿðr
i
samansetningar
som
hugstǿðr
‘som ein støtt tenkjer på’
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
som står fast og godt
;
fast
,
sikker
Døme
gå, stå støtt
;
ikkje vere heilt stø på føtene
;
stø som fjell
stødig
,
traust
Døme
ein stø og påliteleg arbeidskar
som ikkje skjelv, vinglar
Døme
vere stø på handa, foten
sikker
Døme
vere stø i engelsk
;
vere stø på noko
–
sikker, viss
jamn
,
rett
(
3
III)
,
stabil
Døme
ein stø bris frå sør
;
halde stø kurs
;
ein stø tendens
som
adverb
:
alltid
, jamt,
stadig
Døme
støtt var det noko som skulle gjerast
;
støtt og stadig
Artikkelside
tru
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
trúr
;
samanheng
med
tru
(
1
I)
og
tru
(
3
III)
Tyding og bruk
påliteleg
,
trugen
,
trufast
,
sviklaus
,
stø
(
3
III)
;
jamfør
trutt
Døme
tru tenarar
;
lang og tru tenest
;
vere tru mot ektemaken, partiet, ideala
i ettersett stilling
vere nokon tru
;
tradisjonen tru opna dei med ein song
nøyaktig
Døme
ein tru kopi
Artikkelside
kappe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
cap
(
p
)
a
;
jamfør
kåpe
Tyding og bruk
sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
Døme
ein domar i svart kappe
som etterledd i ord som
munkekappe
ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
Døme
ho leitar i lommene på kappa
som etterledd i ord som
regnkappe
hovudplagg
av lett stoff for kvinner
smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
hylster
(1)
,
dekke
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
blykappe
frøkappe
hælkappe
hudfald
hos
blautdyr
;
jamfør
kappedyr
lite hus
eller
lok over nedgang på fartøy
tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane
;
samanbindingsartikkel
Faste uttrykk
bere kappa på begge akslene
prøve å vere ven med begge partar i ein strid
;
tene to herrar
kappe og krage
presteembete
snu kappa etter vinden
stø det som for tida er mest populært
ta på si kappe
ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside
oppstandar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
loddrett stolpe eller stø i ein trekonstruksjon
Døme
bore hol til oppstandarane
Artikkelside
props
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
prop
‘stokk, støtte’
Tyding og bruk
tømmer nytta til
stø
(
2
II)
i gruvegangar
Artikkelside
berg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
berg, bjarg
Tyding og bruk
heil
eller
samanhengande steinmasse
;
fjellgrunn
Døme
byggje på berg
;
nakne berget stikk fram
fjellslag,
bergart
Døme
hardt berg
stor høgd av
berg
(1)
;
(lite) fjell
Døme
mellom bakkar og berg utmed havet
;
stø som berg
stor haug, dunge
Døme
eit berg av mjølsekker
som etterledd i ord som
kjøtberg
smørberg
Faste uttrykk
her på berget
(frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
stå som i berg
stå heilt fast
maskinen stod som i berg
tru kan flytte berg
tru kan utrette store ting
Artikkelside
kurs
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
cursus
‘løp’
Tyding og bruk
retning for rørsle
;
stemnelei
Døme
stikke ut kursen
;
halde kursen
;
skiløparane kom ut av kurs i uvêret
;
setje kursen heim
retning for utvikling
;
måte å forhalde seg til noko eller noko på
Døme
landet måtte endre kurs
;
dette endra kursen på historia
gjeldande verdi på pengar, verdipapir
og liknande
Døme
kursen på pundet har stige
;
aksjane fall i kurs
einskild leidning i eit elektrisk system
;
straumkrins
Faste uttrykk
leggje om kursen
forandre retning
flyet la om kursen nokre grader
forandre plan eller haldning
regjeringa må leggje om kursen
stø kurs
fast eller sikker retning
;
fast haldning eller plan
flyet hadde stø kurs
;
laget held stø kurs mot elitedivisjonen
stå høgt i kurs
vere høgt verdsett
;
vere godt likt
den nye plata står høgt i kurs hos fansen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100