Nynorskordboka
lene 2
lena
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å lenaå lene | lenarlener | lente | har lent | len! |
lenar | lena | har lena | len!lena!lene! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
lent + substantiv | lent + substantiv | den/det lente + substantiv | lente + substantiv | lenande |
lena + substantiv | lena + substantiv | den/det lena + substantiv | lena + substantiv |
Opphav
frå tysk; samanheng med lein (1Tyding og bruk
Døme
- lene seg mot veggen;
- lene seg innåt veggen;
- lene seg utover rekkverket;
- lene hovudet mot ein stein