Nynorskordboka
skorde 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei skorde | skorda | skorder | skordene |
Opphav
norrønt skorða; samanheng med skjere (3Tyding og bruk
- kløfta stav, stong til å stø staurar, stolpar med
Døme
- bruke skorder på høyhesene
- liten stein til å kile under eller mellom steinane i ein mur