Nynorskordboka
stol
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein stol | stolen | stolar | stolane |
Opphav
norrønt stóll, opphavleg ‘noko fastståande’Tyding og bruk
- møbel til å sitje på med ryggstø og plass til éin person
Døme
- setje seg på ein stol;
- stolar og bord;
- alle stolane var opptekne
- som etterledd i ord som
- barnestol
- kjøkenstol
- lenestol
- brukt som etterledd i samansetningar: opphøgd plattform til å tale frå
- i ord som
- preikestol
- talarstol
- brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
Døme
- stolen på ei fele
Faste uttrykk
- falle mellom to stolarpasse til verken det eine eller det andre
- pasientar med både fysiske og psykiske plager fell ofte mellom to stolar i helsevesenet
- setje stolen for døratvinge til å ta eit val;
gje ultimatum- ho sette han stolen for døra
- stikke noko under stolenteie med noko;
løyne noko- vi kan ikkje stikke under stolen at misnøya aukar