Artikkelside

Nynorskordboka

stol

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein stolstolenstolarstolane

Opphav

norrønt stóll, opphavleg ‘noko fastståande’

Tyding og bruk

  1. møbel til å sitje på med ryggstø og plass til éin person
    Døme
    • setje seg på ein stol;
    • stolar og bord;
    • alle stolane var opptekne
  2. brukt som etterledd i samansetningar: symbol på embete, makt eller vyrdnad
  3. brukt som etterledd i samansetningar: opphøgd plattform til å tale frå
  4. berande ramme eller stativ til noko
  5. brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
    Døme
    • stolen på ei fele

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
    • pasientar med både fysiske og psykiske plager fell ofte mellom to stolar i helsevesenet
  • setje stolen for døra
    tvinge til å ta eit val;
    gje ultimatum
    • ho sette han stolen for døra
  • stikke noko under stolen
    teie med noko;
    løyne noko
    • vi kan ikkje stikke under stolen at misnøya aukar