Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
86 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

matlaging, matlagning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lage mat
Eksempel
  • hjelpe til med matlaging
Artikkelside

drive på med

Betydning og bruk

holde på med;
gjøre;
Se: drive
Eksempel
  • det han driver på med til vanlig;
  • jeg har drevet på med matlaging de siste timene
Artikkelside

drive 3

verb

Opphav

norrønt drífa

Betydning og bruk

  1. hamre eller trykke på plass;
    Eksempel
    • drive inn en spiker;
    • drive ned en påle;
    • drive inn en kile
  2. føres av sted av vind, strøm eller lignende;
    flyte, reke
    Eksempel
    • drive til havs;
    • skodda driver;
    • mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet;
    • de drev av gårde på et isflak som løsnet
    • brukt som adjektiv
      • drivende miner i havet etter første verdenskrig
  3. holde i gang en virksomhet eller lignende;
    være leder for;
    jamfør drift (1)
    Eksempel
    • drive en kafé;
    • drive butikk;
    • de drev et hundepensjonat sammen
  4. gjøre jevnlig;
    holde på med;
    utføre
    Eksempel
    • alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet;
    • drive laksefiske;
    • faren drev som bilforhandler store deler av livet
  5. få til å flytte seg bort;
    Eksempel
    • drive båten ut av kurs;
    • bli drevet på flukt;
    • han ble drevet fra sitt eget hjem
  6. være drivkraft for;
    få til å skje
    Eksempel
    • energien som driver maskinen;
    • museet ble drevet fram av lokale ildsjeler;
    • det er slike øyeblikk som driver meg videre
  7. presse til sterk yting;
    bringe til et visst stadium;
    Eksempel
    • drive dem til å tilstå;
    • bli drevet til vanvidd;
    • drive elevene hardt;
    • drive spøken for vidt
  8. gå rundt uten et bestemt mål eller ærend;
    gå makelig, slentre;
    Eksempel
    • drive omkring i gatene
  9. brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom;
    Eksempel
    • barna driver og erter hverandre hele tiden;
    • det alle driver og snakker om for tiden;
    • forfatteren driver og skriver på en ny bok;
    • de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer

Faste uttrykk

  • drive dank
    være uten arbeid eller sysselsetting;
    late seg;
    dovne seg
    • ungdommer som driver dank;
    • vi har ikke tid til å drive dank hjemme
  • drive det langt
    nå langt innenfor et felt eller i et yrke
    • drive det langt i politikken;
    • de drev det langt innen idrett
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • hun drev det til å bli ingeniør;
    • de har ikke drevet det til noe særlig i livet
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram grønnsaker
  • drive med
    • beskjeftige seg eller arbeide med
      • drive med jordbruk;
      • drive med økonomisk konsultasjon
    • gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • hun driver med sport;
      • før drev han mye med lyrikk;
      • de driver med forsøk på dyr
    • holde på med;
      gjøre;
      drive på med
      • drive med fantestreker
  • drive på
    fortsette med det en holder på med;
    arbeide hardt
    • han fortsatte å drive på;
    • mange gav seg, men hun drev på videre
  • drive på med
    holde på med;
    gjøre;
    drive med (3)
    • det han driver på med til vanlig;
    • jeg har drevet på med matlaging de siste timene
  • drive seg
    • presse seg selv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • de driver seg selv til døde;
      • jeg drev meg selv stadig videre
    • flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
      • de drev seg fram over isen
  • drive til
    slå til
    • jeg drev til henne i hodet
  • drivende hunder
    hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
    hunder som jakter på vilt ved å forfølge det
Artikkelside

bud

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk bud, norrønt boð; beslektet med by (2

Betydning og bruk

  1. beskjed, varsel
    Eksempel
    • få bud om noe;
    • sende bud etter noen
  2. leveregel, grunnprinsipp;
    Eksempel
    • de ti bud;
    • det første budet når det gjelder matlaging, er å bruke gode råvarer
  3. det å by (2, 2), mest i forbindelse med auksjon;
    tilbud om en viss pris
    Eksempel
    • gi bud!
  4. person som bringer brev, varer eller lignende
    Eksempel
    • være ansatt som bud

Faste uttrykk

  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
Artikkelside

abc

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Uttale

abeseˊ

Opphav

av de tre første bokstavene i alfabetet

Betydning og bruk

  1. lærebok i staving (1) og lesing;
  2. bok som inneholder elementære kunnskaper innenfor et fag eller emne;
    Eksempel
    • abc for førerprøven;
    • abc i matlaging

Faste uttrykk

  • kunne mer enn sin abc
    skjønne seg på mangt
  • kunne sin abc
    kunne det grunnleggende
Artikkelside

øvelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester
  2. det å beherske en kunst, et fag eller en ferdighet (fordi en har øvd opp evnen og holdt den ved like);
    Eksempel
    • ha øvelse i å kjøre på glatte veier;
    • ha øvelse i matlaging
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i en sammenhengende rekke) utført for å oppnå større dyktighet
    Eksempel
    • ha skriftlige øvelser på skolen;
    • orkesteret har øvelse hver mandag
  4. organisert virksomhet der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om en større operasjon
    Eksempel
    • brannvesenet deltok i øvelsen
  5. i idrett: idrettsgren
    Eksempel
    • alpine øvelser;
    • stevnets første øvelse var 110 m hekk
Artikkelside

spiseskje, spiseskei

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. større skje til å spise suppe, grøt eller lignende med
  2. mengde som går i en spiseskje (1)
    Eksempel
    • en toppet spiseskje sukker
  3. brukt som målenhet for væske (i matlaging og farmasi): 15 ml;
    forkortet ss
    Eksempel
    • en spiseskje hostesaft
Artikkelside

stuert

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som steward

Betydning og bruk

skipsoffiser som står for matlaging og proviantering og har tilsyn med messer og lugarer
Artikkelside

matfrukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

frukt som passer til å kokes og brukes i matlaging;
til forskjell fra bordfrukt
Artikkelside

matkultur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kultur knyttet til matlaging
Eksempel
  • norsk matkultur
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

matlaging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lage mat
Døme
  • hjelpe til med matlaging
Artikkelside

vende inn

Tyding og bruk

i matlaging: blande varsamt inn;
Sjå: vende
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • han vender tilbake i neste veke;
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    • endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    • forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    • snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    • få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    • gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    • flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    • kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    • ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfatterskapen hennar
Artikkelside

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

lågtysk trecken

Tyding og bruk

  1. dra (1), føre i ei eller anna retning;
    hale, slite framover
    Døme
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • trekkje føre gardina;
    • trekkje tenner;
    • trekkje klokka;
    • trekkje lodd;
    • trekkje det kortaste, lengste strået – sjå strå (1
  2. ta til seg;
    suge opp;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • formuen trekkjer renter;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus;
    • prostituerte trekkjer i strøket – skaffar seg kundar
  3. i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  4. Døme
    • trekkje to frå fem
    • ta frå, rekne frå
      • bli trekt for mykje i skatt
  5. setje, sy trekk (3, 8) på
    Døme
    • trekkje om den gamle sofaen
  6. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  7. gje trekk (2, kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg – har dårleg lufttilførsel
  8. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • trekkje frå
    subtrahere
    • trekkje frå for faste utgifter
  • trekkje inn
    i overført tyding: hente fram, snakke om
    • trekkje inn eit nytt emne i samtala
  • trekkje opp
    • stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    • opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    • løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje saman
    samle (1)
    • saueflokken trekte saman i eit hjørne
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut
Artikkelside

mase

masa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mase med matlaging heile dagen
  2. formane tidt og ofte;
    kome med inntrengjande ynske, bøn eller liknande;
    Døme
    • ho masa på dei for å få dei til å vere stille;
    • barna masar om søtsaker;
    • dei masa seg til å få vere lenge oppe
  3. Døme
    • nei, no har vi sete her og masa alt for lenge

Faste uttrykk

  • mase seg ut
    trøytte seg ut
Artikkelside

abc

substantiv hokjønn

Uttale

abeseˊ

Opphav

av dei tre første bokstavane i alfabetet

Tyding og bruk

  1. lærebok i staving og lesing;
  2. bok som inneheld elementære kunnskapar innanfor eit fag eller emne;
    Døme
    • abc for førarprøva;
    • abc i matlaging

Faste uttrykk

  • kunne meir enn si abc
    skjøne seg på mangt
  • kunne si abc
    meistre det grunnleggjande
Artikkelside

spiseskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. større skei til å ete med;
  2. mengd som rømmest i ei spiseskei (1)
    Døme
    • ha på ei spiseskei rømme
  3. brukt som måleining for væske (i matlaging og farmasi): 15 ml;
    forkorta ss
Artikkelside

kulinarisk

adjektiv

Opphav

frå latin , av culina ‘kjøken’

Tyding og bruk

som har med matlaging og kokekunst å gjere;
Døme
  • måltidet var ei kulinarisk nyting;
  • han driv med kulinariske eksperiment
Artikkelside

kepalauk, kepaløk

substantiv hankjønn

Opphav

av latin caepa ‘lauk’

Tyding og bruk

art av slekta lauk;
Allium cepa
Døme
  • kepalauken er den vanlegaste lauken i matlaging
Artikkelside

gelatinplate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tynn plate av gelatin om skal løysast opp i varmt vatn og brukast i matlaging
Artikkelside
Side 1 av 5