Bokmålsordboka
staving
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en staving | stavingen | stavinger | stavingene |
hunkjønn | ei/en staving | stavinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en staving | stavingen | stavinger | stavingene |
hunkjønn | ei/en staving | stavinga |