Bokmålsordboka
stavelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stavelse | stavelsen | stavelser | stavelsene |
Betydning og bruk
- del av ord som er bygd opp av en kjerne (vokal eller stavelsesbærende konsonant) med eventuelle andre lyder foran eller bak seg;
Eksempel
- ordet ‘kaste’ består av stavelsene ‘kas’ og ‘te’
- minste tegn til ytring
Eksempel
- han nevnte det ikke med en stavelse
Faste uttrykk
- lukket stavelsestavelse som ender på en konsonant eller en konsonantgruppe
- åpen stavelsestavelse som ender på en vokal