Artikkelside

Bokmålsordboka

ordre

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en ordreordrenordrerordrene

Opphav

gjennom fransk, fra latin ordo ‘orden’; samme opprinnelse som orden

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi ordre om noe;
    • lystre ordre;
    • en ordre er en ordre
  2. bestilling på varer
    Eksempel
    • bedriften fikk store ordrer fra utlandet;
    • annullere en ordre

Faste uttrykk

  • i ordre
    (vare) som er bestilt og i ferd med å klargjøres
  • stående ordre
    ordre som gjelder hele tiden
  • til egen ordre
    (sjekk, verdibevis) som skal utbetales til en selv