Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
32 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

inspirasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør inspirere

Betydning og bruk

  1. stimulans til kunstnerisk eller annen åndelig virksomhet;
    tanke eller idé som setter en i en opphøyd sinnstilstand
    Eksempel
    • jeg trenger inspirasjon for å komme i gang;
    • forelesningene var til glede og inspirasjon for meg;
    • guddommelig inspirasjon
  2. til forskjell fra ekspirasjon
Artikkelside

åndelig føde

Betydning og bruk

noe som tjener til inspirasjon;
Artikkelside

spark i baken

Betydning og bruk

sterk oppfordring eller plutselig inspirasjon til å gjøre noe;
Se: bak
Eksempel
  • kunstneren trengte bare et spark i baken for å komme i gang;
  • programmet på tv gav meg et spark i baken
Artikkelside

gnist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Betydning og bruk

  1. lysende eller glødende partikkel fra ild eller elektrisk utladning (som fyker i lufta)
    Eksempel
    • det føk gnister fra bålet;
    • en elektrisk gnist utløste brannen
  2. sterk følelse av begeistring som gir inspirasjon til handling;
    Eksempel
    • mangle gnisten;
    • ha gnisten
  3. begynnelse til vekst eller utvikling;
    Eksempel
    • gnisten til opprøret
  4. svakt tegn;
    antydning, snev
    Eksempel
    • hun har ikke en gnist av forstand;
    • det er ikke en gnist av fornuft i forslaget
  5. om eldre forhold: telegrafist på skip

Faste uttrykk

  • slå gnister
    • sende ut gnister
      • en lavspentmast slo gnister og antente lyngen
    • utstråle eller framkalle sterke følelser
      • det slo gnister mellom dem;
      • debatten slo gnister i sosiale medier
  • sprute gnister
    • sende ut gnister
      • det spruter gnister fra vinkelsliperen
    • vise sterk følelse, særlig sinne
      • hun sprutet gnister og truet med rettssak
Artikkelside

føde 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt fǿða

Betydning og bruk

næring, mat, kost
Eksempel
  • ta til seg føde;
  • slite for føda;
  • maten er halve føda

Faste uttrykk

  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • flytende føde
    næring i væskeform
  • åndelig føde
    noe som tjener til inspirasjon
Artikkelside

bak 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bak

Betydning og bruk

  1. kroppsdel på baksiden mellom rygg og (bak)bein på menneske eller dyr;
    Eksempel
    • falle på baken;
    • få ris på baken
  2. bakerste ende av noe;
    Eksempel
    • bilen kjørte inn i baken på bussen foran
  3. del av klesplagg som dekker baken
    Eksempel
    • buksa har hull i baken

Faste uttrykk

  • sitte på baken
    dovne seg;
    være uvirksom, lat
    • de bare sitter på baken hele arbeidsdagen
  • smaken er som baken, delt
    ulike folk har ulik smak og ulike oppfatninger
    • jeg likte det ikke, men smaken er som baken
  • spark i baken
    sterk oppfordring eller plutselig inspirasjon til å gjøre noe
    • kunstneren trengte bare et spark i baken for å komme i gang;
    • programmet på tv gav meg et spark i baken
  • år på baken
    års erfaring;
    års fartstid
    • vi har noen år på baken som ektefeller;
    • orkesteret har snart 200 år på baken
Artikkelside

åndelig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt andaligr, andligr

Betydning og bruk

  1. som gjelder følelseslivet;
    til forskjell fra legemlig (1), sanselig (1)
    Eksempel
    • være godt utrustet både åndelig og kroppslig
  2. som har med religion å gjøre;
    motsatt verdslig (2)
    Eksempel
    • åndelige sanger;
    • samtale om åndelige ting
  3. som gjelder bruk av intellekt og skaperevne
    Eksempel
    • han har vært i åndelig virksomhet, lest bøker og skrevet dikt

Faste uttrykk

  • åndelig føde
    noe som tjener til inspirasjon
Artikkelside

ånd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ånde, pust, sjel, liv’

Betydning og bruk

  1. bevissthet og tankevirksomhet;
    Eksempel
    • få noe for både ånd og kropp
  2. menneske som utmerker seg intellektuelt;
    Eksempel
    • han tilhørte de store ånder i forrige århundre;
    • være den ledende ånd i organisasjonen
  3. menneskesjel som noe uavhengig av kroppen;
    Eksempel
    • de avdødes ånder gikk igjen
  4. overnaturlig, ulegemlig vesen;
    Eksempel
    • mane ånder;
    • onde ånder
  5. Eksempel
    • få ånden over seg
  6. Eksempel
    • kristendommens ånd;
    • være i strid med ånden i avtalen
  7. innstilling til livet og omgivelsene;
    Eksempel
    • det rådde en god ånd i hjemmet;
    • dette er helt i Ibsens ånd

Faste uttrykk

  • Den hellige ånd
    i kristendom: Guds eksistens som en del av treenigheten
  • forsvinne som en ånd i en fillehaug
    bli borte fort og lydløst
  • i ånden
    for sitt indre blikk;
    i tankene
  • oppgi ånden
    dø
  • tjenende ånd
    en som hjelper til på en diskré måte, uten at det merkes
Artikkelside

unnfangelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å unnfange (1);
    Eksempel
    • unnfangelsen av et barn
  2. i overført betydning: det å få inspirasjon til å skape eller forme noe, særlig en idé eller plan
    Eksempel
    • unnfangelsen av ideen;
    • unnfangelsen av internett
Artikkelside

unnfange

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk empfangen ‘motta’

Betydning og bruk

  1. gi liv til;
    danne ved befruktning
    Eksempel
    • hun unnfanget barnet på reisen;
    • barnet ble unnfanget på reisen
  2. i overført betydning: få inspirasjon til å skape eller forme noe, særlig en idé eller plan
    Eksempel
    • da unnfanget kunstneren ideen til sitt storverk
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

inspirasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør inspirere

Tyding og bruk

  1. stimulans til kunstnarleg eller anna åndeleg verksemd;
    tanke eller idé som set ein i ein opphøgd sinnstilstand
    Døme
    • ei utanlandsreise gav han inspirasjon til vidare skriving;
    • boka har vore til glede og inspirasjon for meg;
    • eg manglar inspirasjon for å kome i gang;
    • guddomeleg inspirasjon
  2. til skilnad frå ekspirasjon
Artikkelside

vende seg til

Tyding og bruk

rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna;
Sjå: vende
Døme
  • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • han vender tilbake i neste veke;
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    • endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    • forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    • snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    • få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    • gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    • flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    • kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    • ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfatterskapen hennar
Artikkelside

åndeleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt andaligr, andligr

Tyding og bruk

  1. som gjeld kjenslelivet;
    til skilnad frå lekamleg (1), sanseleg (1)
    Døme
    • han er eit dugande menneske både åndeleg og kroppsleg
  2. som har med religion å gjere;
    motsett verdsleg (2)
    Døme
    • åndelege songar;
    • samtale om åndelege ting
  3. som gjeld bruk av intellekt og skaparevne
    Døme
    • kunstnarisk eller anna åndeleg verksemd

Faste uttrykk

  • åndeleg føde
    noko som tener til inspirasjon
Artikkelside

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’

Tyding og bruk

  1. medvit og tankeverksemd;
    Døme
    • eit miljø både for ånd og lekam
  2. menneske som merkjer seg ut intellektuelt;
    Døme
    • dei store åndene i antikken;
    • vere den leiande ånda i foreininga
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. innstilling til livet og omgjevnadene;
    Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Ibsens ånd

Faste uttrykk

  • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
    bli borte fort og lydlaust
  • tenande ånd
    ein som hjelper til på ein diskré måte, utan at det blir lagt merke til
Artikkelside

føde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fǿða

Tyding og bruk

næring, mat, kost
Døme
  • slite for føda

Faste uttrykk

  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • flytande føde
    næring i væskeform
  • åndeleg føde
    noko som tener til inspirasjon
Artikkelside

bak 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bak

Tyding og bruk

  1. lekamsdel på baksida mellom rygg og (bak)bein på menneske eller dyr;
    Døme
    • dette på baken;
    • få ris på baken;
    • sitje på baken
  2. bakarste ende av noko;
    Døme
    • bilen køyrde inn i baken på bussen framføre seg
  3. del av kledeplagg som dekkjer baken
    Døme
    • buksa har hol i baken

Faste uttrykk

  • sitje på baken
    drive dank;
    vere uverksam, lat;
    sitje på rumpa
    • dei sit på baken heile dagen og gjer ikkje det grann
  • smaken er som baken, delt
    ulike folk har ulik smak og ulik meining
    • eg tykte ikkje om det, men smaken er som baken
  • spark i baken
    sterk oppmoding eller plutseleg inspirasjon til å gjere noko
    • kunstnaren trong berre eit spark i baken for å kome i gang;
    • programmet på tv gav meg eit spark i baken
  • år på baken
    års røynsle;
    års fartstid
    • ekteparet har mange år på baken som gifte;
    • orkesteret har snart 200 år på baken
Artikkelside

unnfanging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å unnfange (1);
    Døme
    • unnfanging av barn
  2. i overført tyding: det å få inspirasjon til å skape eller forme noko, særleg ein idé eller plan
    Døme
    • unnfanginga av ideen;
    • unnfanginga av kunstverket
Artikkelside

unnfange

unnfanga

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tysk empfangen ‘motta’

Tyding og bruk

  1. gje liv til;
    danne ved befrukting
    Døme
    • dei unnfanga den fyrste dottera om sommaren;
    • barnet vart unnfanga i februar
  2. i overført tyding: få inspirasjon til å skape eller forme noko, særleg ein idé eller plan
    Døme
    • ideen vart unnfanga på årsmøtet;
    • verka var unnfanga i einsemd
Artikkelside

spark i baken

Tyding og bruk

sterk oppmoding eller plutseleg inspirasjon til å gjere noko;
Sjå: bak
Døme
  • kunstnaren trong berre eit spark i baken for å kome i gang;
  • programmet på tv gav meg eit spark i baken
Artikkelside
Side 1 av 2