Nynorskordboka
unnfanging
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei unnfanging | unnfanginga | unnfangingar | unnfangingane |
Tyding og bruk
- det å unnfange (1);
Døme
- unnfanging av barn
- i overført tyding: det å få inspirasjon til å skape eller forme noko, særleg ein idé eller plan
Døme
- unnfanginga av ideen;
- unnfanginga av kunstverket