Artikkelside

Nynorskordboka

stemning 2

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei stemningstemningastemningarstemningane

Opphav

av stemme (2

Tyding og bruk

  1. sinnstilstand som pregar ein person eller ei gruppe
    Døme
    • vere i god stemning;
    • stemninga i salen var høg
  2. haldning, innstilling
    Døme
    • greie å snu stemninga;
    • det var stemning for å utsetje saka
  3. Døme
    • månen skapte ei trolsk stemning

Faste uttrykk

  • kome i stemning
    bli i godt humør