Nynorskordboka
stemning 2
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| ei stemning | stemninga | stemningar | stemningane | 
Opphav
av stemme (2Tyding og bruk
- sinnstilstand som pregar ein person eller ei gruppeDøme- vere i god stemning;
- stemninga i salen var høg
 
- haldning, innstillingDøme- greie å snu stemninga;
- det var stemning for å utsetje saka
 
- Døme- månen skapte ei trolsk stemning
 
Faste uttrykk
- kome i stemningbli i godt humør