Artikkelside

Nynorskordboka

stemning 2

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei stemning	stemninga	stemningar	stemningane

Opphav

Tyding og bruk

huglag, sinnstilstand
Døme
- vere i god, dårleg stemning;
- stemninga i salen var høg
innstilling, sympati
Døme
- greie å snu stemninga;
- det var stemning for å utsetje saka
dåm, preg, tone (2
Døme
- månen skapte ei trolsk stemning

Faste uttrykk

kome i stemning
bli oppglødd, i festhumør