Nynorskordboka
stemning 2
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei stemning | stemninga | stemningar | stemningane |
Opphav
av stemme (2Tyding og bruk
Døme
- vere i god, dårleg stemning;
- stemninga i salen var høg
Døme
- greie å snu stemninga;
- det var stemning for å utsetje saka
Faste uttrykk
- kome i stemningbli i godt humør