Bokmålsordboka
bakhun, bakhon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bakhon | bakhonen | bakhoner | bakhonene |
| en bakhun | bakhunen | bakhuner | bakhunene |
Betydning og bruk
ytterste bord (2, 2) som skjæres av en tømmerstokk, og som derfor er utbuet på den ene siden;