Bokmålsordboka
personlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en personlighet | personligheten | personligheter | personlighetene |
| hunkjønn | ei/en personlighet | personligheta | ||
Betydning og bruk
- summen av de (verdifulle) egenskaper som særmerker en person;særpreget menneske
Eksempel
- en historisk personlighet
- enkeltmenneske som helhet sett fra psykologisk synsvinkel, jeg (1
Eksempel
- ha en splittet personlighet
- fornærmende uttrykk
Eksempel
- komme med personligheter