Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 125 oppslagsord

handel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

virksomhet som går ut på å kjøpe varer for å videreselge dem med tanke på økonomisk utbytte;
vareomsetning
Eksempel
- drive handel;
- handelen i landet lå nede
- - grensehandel
  - utenrikshandel
avtale eller overenskomst om kjøp eller salg;
forretning (3)
Eksempel
- avslutte en handel;
- gjøre en god handel
brukt som etterledd i sammensetninger: butikk, forretning (4)
- - bokhandel
  - dagligvarehandel
  - landhandel

Faste uttrykk

handel og vandel
daglig virke
i handelen
på markedet
albumet skal være i handelen neste år
være på handel
- være ute og handle
  markedet var fullt av folk som var på handel
- (stadig) skifte eier;
  være til salgs
  gårdsbruk som er på handel

Artikkelside

tjenesteytende næring

Betydning og bruk

type næringsvirksomhet som omfatter blant annet transport og handel;

tertiærnæring;

Se: tjenesteytende

Artikkelside

tjenesteytende

adjektiv

Betydning og bruk

som tilbyr en type tjeneste eller service

Eksempel

jobbe i et tjenesteytende yrke

Faste uttrykk

tjenesteytende næring
type næringsvirksomhet som omfatter blant annet transport og handel;
tertiærnæring

Artikkelside

gå handelsveien

Betydning og bruk

velge handel som levevei;

Se: handelsvei

Artikkelside

i handelen

Betydning og bruk

på markedet;

Se: handel

Eksempel

albumet skal være i handelen neste år

Artikkelside

sko seg

Betydning og bruk

forsyne seg grådig, grafse til seg;

Se: sko

Eksempel

sko seg godt på en handel

Artikkelside

hvit slavehandel

Betydning og bruk

handel med personer med lys hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon;

Sjå: hvit, slavehandel

Artikkelside

hvit, kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Betydning og bruk

med samme farge som nyfallen snø (et fargeinntrykk som kommer fram når nesten alt lyset blir kastet tilbake)
Eksempel
- hvit skjorte;
- blendende hvitt tøy;
- det hvite papiret;
- smile med hvite tenner;
- servere fiskeboller i hvit saus;
- han ble helt hvit i håret på noen få måneder
om person eller folkegruppe: som har medfødt lys hudfarge;
jamfør brun (2) og svart (2, 2)
Eksempel
- hvite kvinner fra Europa;
- den hvite befolkningen i Sør-Afrika
- brukt som substantiv:
  det økonomiske gapet mellom hvite og svarte i USA
om person: med unormalt lys hudfarge, for eksempel på grunn av sinnsbevegelse eller anstrengelse
Eksempel
- være hvit i ansiktet av sinne;
- holde så hardt at knokene blir hvite
brukt som substantiv: sjakkspiller med hvite brikker
Eksempel
- hvit flytter kongen;
- hvits første trekk
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den hvite liljen på våpenskjoldet til den franske fyrstefamilien Bourbon)
Eksempel
- kampen mellom de røde og de hvite

Faste uttrykk

det hvite i øynene
den hvite senehinnen
hun var så rasende at vi bare så det hvite i øynene på henne
gå hvit
om sjø eller bølger: ha skumtopper
sjøen går hvit
heise det hvite flagget
overgi seg
hvit brud
brud kledd i hvitt
hun skal stå hvit brud til sommeren
hvit elefant
noe dyrt og unyttig
hvit fisk
fisk som er hvit i kjøttet, for eksempel torsk og sei
hvit jul
jul med snø
hvit løgn
løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet;
nødløgn
hvit magi
hekseri og trolldom som ikke skader andre
hvit måned
måned uten alkoholbruk
hvit slavehandel
handel med personer med lys hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
hvit som et laken
svært blek
hun var hvit som et laken i ansiktet
hvitt brød
finbrød
hvitt flagg
parlamentærflagg
hvitt gull
legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker
hvitt kjøtt
kjøtt fra fjærkre, særlig kylling og kalkun
forbruket av hvitt kjøtt har steget kraftig
på det hvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte en hvit pinn etter
oppgi som tapt;
gi opp håpet om

Artikkelside

mellomrikslov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lov som regulerer forholdet mellom to land, særlig brukt om lov som regulerte avtaler om handel og skipsfart mellom Norge og Sverige i unionstiden

Artikkelside

vandel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘forandring’

Betydning og bruk

livsførsel;

atferd

Eksempel

en plettfri vandel;
handel og vandel – daglig samkvem ; se handel

Artikkelside

Nynorskordboka 139 oppslagsord

handel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

verksemd som går ut på å kjøpe varer for atter å selje dei med tanke på økonomisk vinst;
vareomsetnad
Døme
- drive handel;
- handelen i landet låg nede
- - grensehandel
  - utanrikshandel
avtale eller semje om kjøp eller sal;
forretning (3)
Døme
- gjere ein god handel;
- avslutte handelen
brukt som etterledd i samansetningar: butikk, forretning (4)
- - bokhandel
  - daglegvarehandel
  - landhandel

Faste uttrykk

handel og vandel
dagleg virke
i handelen
på marknaden
bøkene kjem i handelen i november
vere på handel
- vere ute og handle
  ho hadde vore på handel i byen
- (stadig) skifte eigar;
  vere til sals
  garden var på handel ei tid

Artikkelside

tenesteytande næring

Tyding og bruk

type næringsverksemd som omfattar mellom anna transport og handel;

tertiærnæring;

Sjå: tenesteytande

Artikkelside

tenesteytande

adjektiv

Tyding og bruk

som tilbyr ein type teneste eller service

Døme

jobbe i eit tenesteytande yrke

Faste uttrykk

tenesteytande næring
type næringsverksemd som omfattar mellom anna transport og handel;
tertiærnæring

Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

la få (2, 1);
(over)rekkje, levere;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
- gje meg avisa;
- det heile gav eit sterkt inntrykk;
- gje atterljom;
- gje seg tid til noko;
- gje nokon skylda for noko;
- gje nokon bank;
- gje nokon høve til noko;
- gje døme;
- gje svar;
- gje lov;
- gje samtykke;
- gje nokon rett;
- gje hjelp;
- gje gass;
- gje avkall på noko;
- gje akt;
- gje tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- Gud gjeve det er sant!
- gjev det er sant!
mate (1), fôre (4, 1)
Døme
- gje ungen;
- gje krøtera
la få som gåve;
skjenkje (3), donere
Døme
- gje pengar;
- gje bort gåver;
- gje rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
ofre (4)
Døme
- gje livet sitt for nokon eller noko
dele ut kort i kortspel
Døme
- din tur å gje
stå for;
halde
Døme
- gje ein middag;
- gje ein konsert;
- gje undervisning;
- gje timar
kaste av seg;
produsere, yte, prestere
Døme
- gje gode renter;
- boka gjev mykje;
- jorda gjev lite av seg;
- gje resultat;
- han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko;
betale (1)
Døme
- gje 80 kr for boka;
- eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

gje att
- om handel: gje vekslepengar
  gje att på ein tiar
- fortelje att;
  referere (2)
  gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk;
gje blanke blaffen i vedtaket;
ho gav blaffen
gje bryst
amme (2
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
- om underlag: svikte (1)
  planken gav etter
- om person: føye seg eller vike
  gje etter for krava;
  dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet;
gje frå seg makta;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
- opplyse om, offentleggjere
  gje opp namn og adresse;
  gje opp inntekta for siste året
- om person: slutte å kjempe, resignere
  nei, no gjev eg opp;
  gje opp kampen;
  gje opp anden;
  gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
- om underlag: sige, svikte, gje etter
  golvet gav seg under han
- avta i styrke;
  gå tilbake
  stormen har gjeve seg;
  sjukdomen har gjeve seg
- gje etter (2);
  bøye av
- slutte (1) med noko
  han har gjeve seg med idretten;
  no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad og liknande på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still;
teie (2, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

kvit slavehandel

Tyding og bruk

handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon;

Sjå: kvit, slavehandel

Artikkelside

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
- kvit skjorte;
- teikne på kvitt papir;
- det kvite huset;
- smile med kvite tenner;
- ete fiskebollar i kvit saus til middag;
- bli heilt kvit i håret
- - drivkvit
  - snøkvit
om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge;
jamfør brun (2, 2) og svart (2, 2)
Døme
- kvite menn frå Europa;
- det kvite mindretalet i Sør-Afrika
- brukt som substantiv:
  det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
- vere kvit av sinne;
- vere kvit og bleik av inneliv
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
- kvit vinn med eit overraskande trekk;
- springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
- kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt;
gje opp vona om

Artikkelside

vandel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘endring’

Tyding og bruk

framferd, livsførsel

Døme

plettfri vandel;
handel og vandel – dagleg virke

Artikkelside

slavehandel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å kjøpe og selje menneske som slavar (

Faste uttrykk

kvit slavehandel
handel med personar med kvit hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon

Artikkelside

sko 2

verb

Opphav

av sko (

Tyding og bruk

setje sko på
Døme
- sko ein hest
utstyre, utruste
Døme
- sko bilen med vinterdekk

Faste uttrykk

sko seg
forsyne seg grådig;
grafse til seg
sko seg på ein handel;
han veit å sko seg
vere godt/dårleg skodd
- vere godt/dårleg utrusta
  bilen er dårleg skodd for vinterføre;
  trailarane er godt skodde
- vere godt/dårleg førebudd
  ho er godt skodd for oppgåva;
  dei er dårleg skodde for ei slik oppgåve

Artikkelside

Side 1 av 14

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 125 oppslagsord

handel

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tjenesteytende næring

Betydning og bruk

tjenesteytende

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

gå handelsveien

Betydning og bruk

i handelen

Betydning og bruk

Eksempel

sko seg

Betydning og bruk

Eksempel

hvit slavehandel

Betydning og bruk

hvit, kvit

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

mellomrikslov

Betydning og bruk

vandel

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 139 oppslagsord

handel

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

tenesteytande næring

Tyding og bruk

tenesteytande

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

gje, gjeve, gi

gjeva

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

slå 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

slå 2

sko 2