Artikkelside

Nynorskordboka

tuske 4

tuska

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å tuskaå tusketuskartuskahar tuskatusk!tuska!tuske!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
tuska + substantivtuska + substantivden/det tuska + substantivtuska + substantivtuskande

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tysk tauschen ‘byte’ og täuschen ‘svike’

Tyding og bruk

drive bytehandel (ofte med kjøpslåing og lureri);
Døme
  • tuske til seg ei klokke