Nynorskordboka
tuske 4
tuska
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tuskaå tuske | tuskar | tuska | har tuska | tusk!tuska!tuske! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
tuska + substantiv | tuska + substantiv | den/det tuska + substantiv | tuska + substantiv | tuskande |
Opphav
frå lågtysk; same opphav som tysk tauschen ‘byte’ og täuschen ‘svike’Tyding og bruk
drive bytehandel (ofte med kjøpslåing og lureri);
Døme
- tuske til seg ei klokke