Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

gjev

adjektiv

Opphav

norrønt gæfr; beslektet med gi

Betydning og bruk

høyt ansett, godt likt, verdifull

Eksempel

bygdas gjeveste folk;
det er gjevt

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb;
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb:
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb:
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv:
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 7);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
- være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
- brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
- brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

fram, frem

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjev’; jamfør fremre og fremst

Betydning og bruk

i den retningen en ser eller farer;
framover mot et visst mål, ofte i overført betydning
Eksempel
- fare fram;
- ture fram;
- spørre seg fram;
- komme seg opp og fram i verden;
- ha noe å se fram til
utover i tiden;
videre, lenger
Eksempel
- fram gjennom tidene
til ende, til målet
Eksempel
- komme fram;
- finne fram;
- det er langt fram;
- vinne fram;
- bære fram et foster;
- avle fram paprika
til stede, til syne, ut i dagen, ut
Eksempel
- bryte fram;
- vise seg fram;
- piple fram;
- si fram en hilsen;
- legge fram en sak;
- sannheten skal fram;
- det går fram av sammenhengen;
- det kommer ikke klart fram;
- lokke fram smilet

Faste uttrykk

beint fram
- nøyaktig slik noe er framstilt
  teksten er lett og beint fram
- uten å vike av;
  uten omsvøp;
  beintfram (3)
  en kunstner som går beint fram;
  snakke beint fram
- rett og slett;
  rent, helt
  beint fram umulig;
  de beint fram kjeder seg
fram og tilbake
- i bevegelse mellom to punkter
  han gikk fram og tilbake
- for og imot
  etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
få/ha fram
uttrykke, si
streve med å få fram ordene;
få fram et viktig budskap;
hun vil ha fram et poeng
se fram til
glede seg til
de så fram til turen med barna
stå fram
vise seg, tre fram
hun ønsker ikke å stå fram med navn

Artikkelside

veldig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjev’; beslektet med velde (

Betydning og bruk

svært stor, mektig, sterk
Eksempel
- en veldig påkjenning, innsats;
- veldige vidder
- overveldende
  et veldig syn
som adverb, brukt forsterkende:
Eksempel
- veldig godt, snilt, stygt;
- veldig høye fjell

Artikkelside

grom

adjektiv

Opphav

beslektet med grim (; samme opprinnelse som grum

Betydning og bruk

gild, gjev, storartet

Eksempel

det var gromt;
bilen har en grom utstyrsliste;
leve gromme dager på ferie

brukt som adverb
- bassen klinger gromt i anlegget

Artikkelside

gjevhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være gjev

Artikkelside

tidig

adjektiv

Opphav

av norrønt tid og tíðr ‘gjev, lysten på, rask’; jamfør tid

Betydning og bruk

som er tidlig (oppe, ute);

kjekk, rask (, opplagt;

hyggelig;

av og til;

bergensk:

Eksempel

en tidig tøs – en kvikk jente

Artikkelside

høythengende, høgthengende

adjektiv

Opphav

jamfør henge (

Betydning og bruk

som henger høyt oppe
Eksempel
- det høythengende flagget
i overført betydning: som er gjev eller ettertraktet
Eksempel
- en høythengende æresbevisning;
- filmen har vunnet flere høythengende priser

Artikkelside

gjeving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjev mann

Artikkelside

framifrå

adjektiv

Betydning og bruk

gjev, ypperlig

Eksempel

en framifrå dikter

Artikkelside

Nynorskordboka 817 oppslagsord

giv, gjev

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk; av gje

Tyding og bruk

utdeling av kort i kortspel
- ny giv
òg i overført tyding: ny, endra eller auka innsats
- ein ny giv i distriktspolitikken

Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

la få (2, 1);
(over)rekkje, levere;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
- gje meg avisa;
- det heile gav eit sterkt inntrykk;
- gje atterljom;
- gje seg tid til noko;
- gje nokon skylda for noko;
- gje nokon bank;
- gje nokon høve til noko;
- gje døme;
- gje svar;
- gje lov;
- gje samtykke;
- gje nokon rett;
- gje hjelp;
- gje gass;
- gje avkall på noko;
- gje akt;
- gje tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- Gud gjeve det er sant!
- gjev det er sant!
mate (1), fôre (4, 1)
Døme
- gje ungen;
- gje krøtera
la få som gåve;
skjenkje (3), donere
Døme
- gje pengar;
- gje bort gåver;
- gje rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
ofre (4)
Døme
- gje livet sitt for nokon eller noko
dele ut kort i kortspel
Døme
- din tur å gje
stå for;
halde
Døme
- gje ein middag;
- gje ein konsert;
- gje undervisning;
- gje timar
kaste av seg;
produsere, yte, prestere
Døme
- gje gode renter;
- boka gjev mykje;
- jorda gjev lite av seg;
- gje resultat;
- han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko;
betale (1)
Døme
- gje 80 kr for boka;
- eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

gje att
- om handel: gje vekslepengar
  gje att på ein tiar
- fortelje att;
  referere (2)
  gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk;
gje blanke blaffen i vedtaket;
ho gav blaffen
gje bryst
amme (2
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
- om underlag: svikte (1)
  planken gav etter
- om person: føye seg eller vike
  gje etter for krava;
  dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet;
gje frå seg makta;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
- opplyse om, offentleggjere
  gje opp namn og adresse;
  gje opp inntekta for siste året
- om person: slutte å kjempe, resignere
  nei, no gjev eg opp;
  gje opp kampen;
  gje opp anden;
  gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
- om underlag: sige, svikte, gje etter
  golvet gav seg under han
- avta i styrke;
  gå tilbake
  stormen har gjeve seg;
  sjukdomen har gjeve seg
- gje etter (2);
  bøye av
- slutte (1) med noko
  han har gjeve seg med idretten;
  no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad og liknande på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still;
teie (2, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?

Artikkelside

tankestillar

substantiv hankjønn

Opphav

av svensk tankställare

Tyding og bruk

noko som gjev ein litt å tenkje på;

åtvaring, påminning

Døme

ein nyttig tankestillar

Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana munnen
Døme
- ein saus med fyldig smak;
- krydder har sterk smak;
- det er god smak på jordbæra
evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
smakssans
Døme
- dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
liten bit;
smakebit
Døme
- få ein smak av den nysteikte kaka
hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
stil
Døme
- kvar sin smak!
- smaken som rår mellom folk
evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
estetisk sans
Døme
- ha god smak

Faste uttrykk

falle i smak
vekkje velvilje eller velvære
maten fall i smak;
humor som fell i smak
få smaken på
få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
få smaken på økologisk mat;
han fekk smaken på surfing
smak og behag
personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
smak og behag kan ikkje diskuterast
vond/flau/dårleg smak i munnen
dårleg kjensle;
skamkjensle
ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen

Artikkelside

preferansetoll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tollsystem som gjev føremoner til eit visst eller visse land

Artikkelside

kjeldeskrift

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør skrift (

Tyding og bruk

dokument som gjev (førstehands) historiske opplysningar

Artikkelside

lydskrift, ljodskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (

Tyding og bruk

system av skriftteikn som gjev att talte lydar så nøyaktig som det trengst til eit visst føremål;

fonetisk skrift

Artikkelside

varefaktum

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særleg brukt i fleirtal: varedeklarasjon som produsenten ofte festar til ei vare

Døme

varefakta gjev blant anna opplysning om vaskemetode

Artikkelside

veksterleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjev rik grøde;
som kastar mykje av seg;
voksterleg (1)
som veks kraftig (og ber rikt);
frodig (1);
voksterleg (2)

Artikkelside

pokker

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom dansk, frå lågtysk pocken ‘verksvull’; jamfør norrønt púki ‘djevel’

Tyding og bruk

brukt i forsterkande uttrykk og mildare eidar: fanden (

Døme

køyr, for pokker!
ikkje pokker om eg gjev meg

Faste uttrykk

dra pokker i vald
dra langt av garde;
forsvinne;
dra fanden i vald
gje pokker i
ikkje bry seg om;
blåse i
som berre pokker
i svært høg grad
dei stakk frå staden, fort som berre pokker

Artikkelside

Side 1 av 82

Resultat per side: