Bokmålsordboka
uttrykke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å uttrykke | uttrykker | uttrykte | har uttrykt | uttrykk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| uttrykt + substantiv | uttrykt + substantiv | den/det uttrykte + substantiv | uttrykte + substantiv | uttrykkende |
Opphav
etter tysk; fra fransk exprimerBetydning og bruk
- meddele språklig eller på annen måte;ytre, si, formulere
Eksempel
- uttrykke bekymring;
- uttrykke sin forskrekkelse ved å slå hendene sammen;
- hun uttrykte sin deltakelse på perfekt fransk
- fastsette med en verdi eller et mål
Eksempel
- finn lengden uttrykt i meter
- brukt som adjektiv: tydelig, utpreget
Eksempel
- han er sin fars uttrykte bilde
Faste uttrykk
- uttrykke segordlegge seg;
formulere noe muntlig eller skriftlig- han uttrykker seg ofte uklart