Bokmålsordboka
kjekk
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
kjekk | kjekt | kjekke | kjekke |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
kjekkere | kjekkest | kjekkeste |
Opphav
gjennom dansk, fra tysk keck; beslektet med kvikkBetydning og bruk
- grei, hyggelig, real
Eksempel
- en knakende kjekk kar
- om aktivitet, situasjon eller lignende: hyggelig, trivelig
Eksempel
- ha det kjekt;
- gjøre noe kjekt i helgen
- tiltalende, attraktiv
Eksempel
- kjekk og pen
Eksempel
- være helt kjekk igjen
- nyttig, praktisk
Eksempel
- et kjekt plagg;
- en kjekk bil
- modig, freidig
Eksempel
- det var svært så kjekk du er;
- være kjekk i munnen