Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
66 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

frampå, frempå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. fram, ut på
    Eksempel
    • sette seg frampå lasset
    • brukt som adverb
      • gå lenger frampå
  2. framme på
    Eksempel
    • ligge frampå neset;
    • ligge frampå kanten;
    • ligge frampå gulvet
  3. om tid: utpå (2)
    Eksempel
    • frampå våren

Faste uttrykk

  • holde seg frampå
    være i sentrum; være pågående
  • ligge frampå
    være pågående
  • orde frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • slå frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • sove frampå
    sove litt utover vanlig tid
  • være frampå med
    være ute med
    • være frampå med fintene sine
  • være frampå
    være i teten eller i sentrum;
    stikke seg fram;
    være pågående
Artikkelside

lufte

verb

Opphav

av luft

Betydning og bruk

  1. slippe inn frisk luft i et rom;
    sette noe i frisk luft
    Eksempel
    • lufte ut i stua;
    • lufte sengeklær;
    • lufte vin;
    • lufte radiatorene
  2. gå tur med;
    Eksempel
    • lufte hunden
  3. gi uttrykk eller utløp for
    Eksempel
    • lufte sin ergrelse
  4. nevne eller slå frampå om
    Eksempel
    • lufte et spørsmål for noen;
    • lufte en tanke for noen

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekke frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i et lokale, oftest ved å åpne vinduer
    • bli kvitt gamle meninger og synsmåter som har stengt for nye tanker og ideer
Artikkelside

være om seg

Betydning og bruk

brukt med trykk på ‘om’: være frampå;
Se: om, seg
Eksempel
  • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
Artikkelside

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Betydning og bruk

  1. omkring, rundt
    Eksempel
    • ha et belte om livet;
    • dreie om hjørnet;
    • slå om seg;
    • verne om noe
  2. over, gjennom, via
    Eksempel
    • legge veien om Paris
  3. ved siden av
    Eksempel
    • side om side;
    • par om par
  4. når det gjelder;
    Eksempel
    • snakke om noe;
    • bli enig om noe;
    • det er trangt om plassen
  5. som er med på eller tar del i
    Eksempel
    • det var mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • om dagen;
    • om sommeren;
    • før om årene;
    • om en uke;
    • han var ikke sen om å gjøre det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Eksempel
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bære om posten;
    • se seg om
  8. brukt som adverb: i en annen retning;
    på en ny måte
    Eksempel
    • vende om;
    • venstre om;
    • legge helt om;
    • skape seg om;
    • kjolen må sys om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • om gangen
    så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
    • ta én om gangen
  • om hverandre
    hulter til bulter;
    sammenblandet
    • luer, skjerf og votter lå om hverandre i esken
  • om å gjøre
    • viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    • brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
  • være om seg
    brukt med trykk på ‘om’: være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
  • år om annet
    • hvert år
    • et og annet år;
      av og til
Artikkelside

orde

verb

Opphav

norrønt orða

Betydning og bruk

si, nevne

Faste uttrykk

  • orde frampå om
    antyde, foreslå
Artikkelside

matvett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

evne til å holde seg frampå der det er mat å få;
Artikkelside

snakke innpå om

Betydning og bruk

ymte om, nevne;
Se: innpå
Artikkelside

innpå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. inn på
    Eksempel
    • komme innpå veien;
    • kjøre innpå rampen
    • brukt som adverb
      • tre biler slipper innpå ved grønt lys
  2. inne på
    Eksempel
    • myra lå langt innpå vidda;
    • ligge innpå åsen på tømmerhogst;
    • i talen kom han innpå det som hadde skjedd
    • brukt som adverb
      • jeg har appen, men er ikke så ofte innpå
  3. opp til, inntil, like ved, nær
    Eksempel
    • innpå 30 personer var innom;
    • skogen lå like innpå husene;
    • vi kom helt innpå elgen;
    • ha noen tett innpå livet
    • brukt som adverb
      • komme så nær innpå som mulig;
      • ha gjenboere tett innpå

Faste uttrykk

  • dra innpå
    minske et forsprang
    • dra innpå konkurrentene
  • gå innpå noen
    om sak, hendelse eller lignende: gjøre noen trist og nedtrykt
    • kritikken gikk innpå henne
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • helle innpå
    drikke, særlig alkohol, i store mengder
  • hive innpå
    spise eller drikke fort og mye
  • komme innpå noen
    bli godt kjent med noen
    • det var vanskelig å komme innpå ham
  • legge innpå
    spise mye
  • snakke innpå om
    ymte om, nevne;
    snakke frampå om
  • ta innpå
    minske et forsprang;
    nærme seg
    • konkurrentene tok innpå
Artikkelside

snakke frampå om

Betydning og bruk

ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om;
Artikkelside

være for seg

Betydning og bruk

være frampå;
Se: seg
Artikkelside

Nynorskordboka 43 oppslagsord

frampå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. fram på, bort på, ut på, fram(over) mot
    Døme
    • gå frampå neset;
    • gå frampå golvet;
    • setje seg frampå lasset
    • brukt som adverb
      • gå lenger frampå
  2. framme på, borte på, ute på
    Døme
    • stå frampå neset;
    • stå frampå golvet;
    • sitje frampå lasset
    • brukt som adverb
      • sitje frampå
  3. om tid: utpå
    Døme
    • frampå våren;
    • da det leid frampå, …

Faste uttrykk

  • halde seg frampå
    vere i teten, i sentrum, stikke seg fram, vere pågåande
  • leike frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • liggje frampå
    vere i teten, i sentrum, stikke seg fram, vere pågåande
  • orde frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne;
    tale frampå om
  • slå frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • sove frampå
    sove litt utover vanleg tid
  • tale frampå om
    ymte om, nemne, kome inn på
  • vere frampå med
    vere ute med
    • vere frampå med påfunna sine
  • vere frampå
    vere i teten, i sentrum, stikke seg fram, vere pågåande
Artikkelside

tønne, tynne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunna, frå mellomalderlatin tunna ‘vinfat’; samanheng med tonn og tunnel

Tyding og bruk

  1. stort, rundt (stav)kar (med bogne vegger)
    Døme
    • potettynne;
    • vasstynne;
    • øltynne;
    • stå som sild i tynne – tettpakka;
    • tomme tynner ramlar mest – dei som har minst å fare med, skrik ofte høgast og er mest frampå
  3. særleg i eldre tid: (mål for) mengd som går i ei tønne (1)
    Døme
    • ei tønne poteter – no særl: 100 kg
  4. eldre flatemål som svarer til 3,937 dekar (eigenleg høveleg areal til å så ei tønne korn på)

Faste uttrykk

  • ei tønne fisk
    eldre mål for fisk (og flytande varer): 115,8 l
  • ei tønne korn
    eldre mål for korn (og faste varer): 139 l
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside

lufte

lufta

verb

Opphav

av luft

Tyding og bruk

  1. sleppe inn frisk luft i eit rom;
    setje noko i frisk luft
    Døme
    • lufte i rommet;
    • lufte ut matosen;
    • lufte seg;
    • lufte sengekleda;
    • lufte vin
  2. gå tur med;
    Døme
    • lufte hunden
  3. gje uttrykk eller utløp for
    Døme
    • lufte irritasjonen sin
  4. nemne, slå frampå om
    Døme
    • lufte ein tanke for nokon
  5. gje frå seg lukt, lukte (2)
    Døme
    • det luftar vondt

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekkje frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
    • bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear
Artikkelside

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    samanblanda
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    hulter til bulter;
    samanblanda
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året
Artikkelside

vere om seg

Tyding og bruk

brukt med trykk på ‘om’: vere frampå;
Sjå: om, seg, vere
Døme
  • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
Artikkelside

orde frampå om

Tyding og bruk

ymte om, byrje å snakke om, nemne;
Sjå: frampå, orde
Artikkelside

orde

orda

verb

Opphav

norrønt orða

Tyding og bruk

seie lausleg;
nemne
Døme
  • eg skal orde det med han

Faste uttrykk

  • orde frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
Artikkelside

hall 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hallr m

Tyding og bruk

  1. hallande, skakk eller skeiv stilling
    Døme
    • stå på hall
  2. stad som hallar;
    jamn, grasgrodd side av eit høgfjell
    Døme
    • frampå hallet mot sjøen
Artikkelside

låte på

Tyding og bruk

ymte frampå om noko;
Sjå: låte
Døme
  • han lét på at han skulle fare
Artikkelside

låte

låta

verb

Opphav

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Tyding og bruk

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Døme
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Døme
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Døme
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Døme
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Døme
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Faste uttrykk

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten
Artikkelside
Side 1 av 5