Bokmålsordboka
snakke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snakke | snakker | snakka | har snakka | snakk! |
| snakket | har snakket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snakka + substantiv | snakka + substantiv | den/det snakka + substantiv | snakka + substantiv | snakkende |
| snakket + substantiv | snakket + substantiv | den/det snakkede + substantiv | snakkede + substantiv | |
| den/det snakkete + substantiv | snakkete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk egentlig lydordBetydning og bruk
Eksempel
- snakke sammen;
- snakkes ved;
- snakke lavt;
- snakke med noen;
- snakke om andre ting;
- det er ikke noe å snakke om – ikke verdt omtale;
- snakk om eller du snakker om flott forestilling! – brukt for å betegne noe storartet;
- snakke frampå om noe
Eksempel
- snakke i ett kjør;
- snakke seg fra noe;
- snakke en rundt;
- snakke forbi hverandre;
- snakke en til fornuft, til rette
- bruke sin taleevne
Eksempel
- barnet kunne ikke snakke ennå;
- snakke rent, gebrokkent
- uttrykke seg på
Eksempel
- snakke russisk
Eksempel
- snakke forretninger
Eksempel
- de snakket om henne over hele byen
Faste uttrykk
- snakke bortbagatellisere (en sak eller et emne)
- ikke snakk bort det barnet sier!
- snakke for segordlegge seg for saken sin
- hun snakket godt for seg
- snakke over segtale i villelse
- snakke påymte om
- snakke til
- henvende seg til
- irettesette
- snakke utsi noe som ligger en på hjertet