Bokmålsordboka
ymte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ymte | ymter | ymta | har ymta | ymt! |
| ymtet | har ymtet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ymta + substantiv | ymta + substantiv | den/det ymta + substantiv | ymta + substantiv | ymtende |
| ymtet + substantiv | ymtet + substantiv | den/det ymtede + substantiv | ymtede + substantiv | |
| den/det ymtete + substantiv | ymtete + substantiv | |||
Opphav
norrønt ymtaBetydning og bruk
snakke forsiktig (om noe);
Eksempel
- han ymtet om at han ville selge huset
Faste uttrykk
- ymte frampå ombegynne å snakke om;
snakke frampå om- han ymter frampå om å flytte fra landet