Bokmålsordboka
snik 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en snik | sniken | sniker | snikene |
Opphav
av snike (2Betydning og bruk
person som skaffer seg fordeler ved å smiske og holde seg frampå
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en snik | sniken | sniker | snikene |