Bokmålsordboka
snike 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snike | sniker | snikte | har snikt | snik! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snikt + substantiv | snikt + substantiv | den/det snikte + substantiv | snikte + substantiv | snikende |
Betydning og bruk
prøve å få en godbit, tigge
Eksempel
- hunden satt og snikte etter mat