Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
45 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

fornuftig

adjektiv

Betydning og bruk

med fornuft;
som det er fornuft i;
Eksempel
  • et fornuftig forslag;
  • det var fornuftig av deg;
  • jeg fikk ikke ett fornuftig ord ut av henne;
  • en fornuftig framgangsmåte;
  • de fant det fornuftigst å fordufte
Artikkelside

smekke til

Betydning og bruk

slå til;
Se: smekke
Eksempel
  • det var fornuftig å bare smekke til
Artikkelside

bak mål

Betydning og bruk

fjernt fra noe fornuftig;
dumt;
Se: mål
Eksempel
  • det han sier er dustete og bak mål
Artikkelside

komme til skjells år og alder

Betydning og bruk

bli voksen (og fornuftig);
Se: skjell
Artikkelside

smekke 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. daske, slå
    Eksempel
    • han smekker igjen døra;
    • døra smekket igjen;
    • hun smekket ham over fingrene
  2. lage en klaskende og smellende lyd
    Eksempel
    • smekke med tunga

Faste uttrykk

  • smekke til
    slå til;
    våge (2)
    • det var fornuftig å bare smekke til
Artikkelside

skjell 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skil

Betydning og bruk

skjønn, forstand

Faste uttrykk

  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin;
    fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gjøre skjell for seg
    gjøre nytte for seg
    • hun har jobbet hardt for å gjøre skjell for seg
  • komme til skjells år og alder
    bli voksen (og fornuftig)
Artikkelside

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

fra fransk; av latin resurgere ‘stige opp igjen’

Betydning og bruk

  1. mengde av midler, råstoffer eller lignende som er til rådighet
    Eksempel
    • forvalte ressursene fornuftig;
    • kommuner med små økonomiske ressurser;
    • vi har store ressurser i vannkraften og oljen;
    • kulturminner er en ressurs for lokalmiljøet
  2. i flertall: krefter, evner, energi;
    Eksempel
    • det kreves menneskelige ressurser for å bygge opp et godt miljø

Faste uttrykk

  • fornybare ressurser
    naturressurser som dannes på nytt i naturen, og som dermed ikke blir uttømt når de blir brukt
Artikkelside

mål 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mál

Betydning og bruk

  1. størrelse, dimensjon eller mengde som er oppmerket eller uttrykt i visse målenheter
    Eksempel
    • utvendige mål;
    • målene er oppgitt i meter;
    • skredderne tok mål til den nye dressen
  2. Eksempel
    • ohm er et mål for elektrisk motstand
  3. målenhet som er satt lik 1000 m2;
    Eksempel
    • tomta er på 0,8 mål
  4. redskap til å måle med
  5. mengde som svarer til et fullt måleredskap
    Eksempel
    • bruke sju mål kaffe til en liter vann;
    • et toppet mål
  6. i matematikk: størrelse som går opp i en annen uten rest
    Eksempel
    • 10 er største felles mål for 20 og 30
  7. øvre grense eller merke;
  8. merke eller område å skyte på eller angripe
    Eksempel
    • treffe målet;
    • militære mål
  9. område som det gjelder å få ballen inn i i ballspill
    Eksempel
    • sette ballen i mål
  10. Eksempel
    • skåre mål;
    • Brann tapte kampen med ett mål
  11. linje som det gjelder å nå fram til, særlig i idrettskonkurranser
    Eksempel
    • lede fra start til mål;
    • komme samtidig i mål;
    • komme i mål på idealtid;
    • gli over mål
  12. noe en arbeider for eller strever etter å oppnå;
    formål, plan, mening;
    jamfør målsetting
    Eksempel
    • målet for virksomheten;
    • være ved målet;
    • målet om en bærekraftig utvikling;
    • gullmedalje er målet;
    • ha noe som mål;
    • ha et felles mål;
    • hennes mål i livet
  13. sted en er på reise til;
    endepunkt
    Eksempel
    • Paris er målet;
    • mot et ukjent mål
  14. brukt som etterledd i ord som angir tid eller tidspunkt
  15. Eksempel
    • spise mellom målene;
    • spise tre mål om dagen
  16. melkemengde i en melking av ett dyr eller en hel buskap;
    en gangs melking;
    jamfør kveldsmål
    Eksempel
    • kua melker sju liter i målet

Faste uttrykk

  • bak mål
    fjernt fra noe fornuftig;
    dumt
    • det han sier er dustete og bak mål
  • gi godt mål
    måle rikelig
  • holde mål
    være stor nok eller bra nok
    • de holdt ikke mål
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • mål og måte
    måtehold
    • alt med mål og måte;
    • hans selvfølelse er uten mål og måte
  • målet er fullt
    grensen er nådd
  • målet helliger middelet
    et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
  • skyte over mål
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
    • kritikken skyter ovr mål
  • stå i mål
    være målvakt
  • ta mål av noen
    måle noen med øynene;
    mønstre (1) noen
    • de tar mål av hverandre
  • ta mål av seg
    bestemme seg for;
    sette seg fore
    • ta mål av seg til noe stort
  • uten mål og med
    uten plan og hensikt
    • flakke omkring uten mål og med
  • uten mål og mening
    uten plan og hensikt
    • kjøre hvileløst rundt uten mål og mening
  • veien er målet
    prosessen er viktigere enn hva en kommer fram til
Artikkelside

viselig

adjektiv

Opphav

av vis (2

Betydning og bruk

  1. klok, fornuftig
    Eksempel
    • en viselig ordning
  2. brukt som adverb, ofte ironisk: på en vis (2, 2) måte;
    klokt
    Eksempel
    • det er så viselig innrettet at rutebilen går ti minutter før toget kommer
Artikkelside

veslevoksen

adjektiv

Betydning og bruk

om barn: (altfor) fornuftig;
  • brukt som adverb:
    • snakke veslevoksent
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

fornuftig

adjektiv

Tyding og bruk

som har fornuft;
som det er fornuft i;
Døme
  • fornuftige menneske;
  • kjøpe berre fornuftige gåver;
  • eg fekk ikkje eit fornuftig ord ut av han;
  • det var ei fornuftig løysing;
  • dei fant det fornuftigast å avslutte
Artikkelside

vit, vett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vit; av vite

Tyding og bruk

  1. (praktisk) forstand eller skjøn;
    Døme
    • få vit;
    • bruke vitet;
    • ta til vitet;
    • ha godt vit;
    • snakke som ein har vit til;
    • skremme vitet av nokon;
    • det leita på vitet
  2. fullt medvit;
    til skilnad frå uvit

Faste uttrykk

  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • miste vitet
    bli galen;
    gå frå forstanden;
    gå frå vitet
    • ugjerninga plaga han så han var ved å miste vitet
  • ta til vitet
    tenkje seg om;
    bli meir fornuftig
Artikkelside

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. ha inntekt, få pengar for utført arbeid;
    med arbeid skaffe seg (inntekt til livsopphald);
    få, ha som inntekt av stilling, arbeid
    Døme
    • han hadde byrja å tene sjølv;
    • tene godt, dårleg;
    • tene til livsopphaldet;
    • tene sitt (daglege) brød;
    • tene gode pengar;
    • tene 100 000 kr i året
    • i uttrykk:
      • tene på prisauken;
      • tene på krigen
  2. ha stilling, vere tilsett hos, vere knytt til (som underordna, for løn)
    Døme
    • han hadde tent familien i mange år
    • vere tilsett for å utføre arbeid (særleg i eit hus eller på ein gard)
      • tene på ein gard;
      • tene som hushjelp
    • verke for, setje kreftene sine inn for
      • tene eit parti;
      • tene ei sak
  3. stille seg eller stå til rådvelde for
    Døme
    • tene fedrelandet
  4. Døme
    • dette tener ikkje henne til ære
      • kottet får tene som loftsbu
      • det tener ikkje til noko
  5. Døme
    • dette tener best dei norske interessene
    • verke til å nå eller oppfylle
      • tene eit føremål

Faste uttrykk

  • tene på
    • ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    • ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gongar
  • tene til
    verke, hjelpe til å oppnå, skaffe, sikre
  • tene til
    • gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    • vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til
    ha som fornuftig føremål, vere godt for
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

  1. som har god helse;
    Døme
    • vere sunn og frisk;
    • sjå sterk og sunn ut
  2. god for helsa;
    Døme
    • sunn og nærande kost;
    • mosjon er sunt
  3. som syner omtanke;
    fornuftig, praktisk
    Døme
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Døme
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikkje sunn lesnad for barn
  5. god, solid
    Døme
    • verksemda har ein sunn økonomi

Faste uttrykk

  • ei sunn sjel i ein sunn lekam
    god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
    folkevit
    • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
    • vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

skil 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same ord som skil (1

Tyding og bruk

rettvis åtferd i høve til andre

Faste uttrykk

  • gjera skil for seg
    gjere nytte for seg
    • han gjorde skil på seg kvar han var
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin;
    fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • kome til skils år og alder
    bli vaksen (og fornuftig)
Artikkelside

politikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av gresk politikos ‘som vedkjem byen, staten’

Tyding og bruk

  1. det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjeld styringa av samfunnet
    Døme
    • drive med politikk
  2. prinsipiell eller praktisk framgangsmåte i ei særskild sak
    Døme
    • dette synest eg er fornuftig politikk

Faste uttrykk

  • gå politikk i noko
    bli til ei politisk sak
    • det er gått politikk i saka
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som kan skjøne noko;
    Døme
    • ein klok person;
    • kloke auge;
    • ho har eit klokt hovud;
    • seie nokre kloke ord
    • brukt som adverb:
      • investere klokt
  2. som har mykje kunnskap;
    Døme
    • søkje råd hos eit klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikkje klok
  3. som har vanleg fornuft;
    Døme
    • ikkje vere retteleg klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
    • ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
  • gjere klokt i
    vere tent med
    • ein gjer klokt i å lytte;
    • du gjer nok klokt i å vere litt varsam
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • ei klok kone oppi dalen
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke
Artikkelside

visleg

adjektiv

Opphav

av vis (2

Tyding og bruk

  1. klok (1), forstandig, fornuftig;
    grei, omtenksam;
    snill
    Døme
    • vislegare konge fanst ikkje;
    • eit visleg barn
  2. om åtferd, handling eller liknande: som vitnar om godt skjøn
    Døme
    • eit visleg svar
  3. brukt som adverb: med klokskap og omtanke
    Døme
    • fare visleg fram
Artikkelside

veslevaksen

adjektiv

Tyding og bruk

om barn: (altfor) fornuftig;
  • brukt som adverb:
    • ho prata veslevakse
Artikkelside

ta til vitet

Tyding og bruk

tenkje seg om;
bli meir fornuftig;
Sjå: vit
Artikkelside
Side 1 av 3