Bokmålsordboka
smekke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smekke | smekker | smekka | har smekka | smekk! |
| smekket | har smekket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smekka + substantiv | smekka + substantiv | den/det smekka + substantiv | smekka + substantiv | smekkende |
| smekket + substantiv | smekket + substantiv | den/det smekkede + substantiv | smekkede + substantiv | |
| den/det smekkete + substantiv | smekkete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
- daske, slå
Eksempel
- han smekker igjen døra;
- døra smekket igjen;
- hun smekket ham over fingrene
- lage en klaskende og smellende lyd
Eksempel
- smekke med tunga
Faste uttrykk
- smekke tilslå til;
våge (2)- det var fornuftig å bare smekke til