Nynorskordboka
skil 1
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein skil | skilen | skilar | skilane |
| inkjekjønn | eit skil | skilet | skil | skila |
Opphav
norrønt skil n fleirtal; samanheng med skilje (1Tyding og bruk
- skilnad, ulikskap
Døme
- det store skilet kom med prentekunsten
- linje i håret på hovudet som kjem fram når ein stryk det til sida;jamfør midtskil
Døme
- ha skil på venstre sida
- skiljerom mellom trådane i ein vev
Faste uttrykk
- gjere skil påskilje (2, 5);
diskriminere (1)- gjere skil på folk
- setje skilmarkere overgang
- hendinga sette skil i verdshistoria