Nynorskordboka
politikk
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein politikk | politikken | politikkar | politikkane |
Opphav
frå fransk; av gresk politikos ‘som vedkjem byen, staten’Tyding og bruk
- det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjeld styringa av samfunnet
Døme
- drive med politikk
- som etterledd i ord som
- kommunepolitikk
- rikspolitikk
- utanrikspolitikk
- prinsipiell eller praktisk framgangsmåte i ei særskild sak
Døme
- dette synest eg er fornuftig politikk
- brukt som etterledd i ord som
- asylpolitikk
- landbrukspolitikk
Faste uttrykk
- gå politikk i nokobli til ei politisk sak
- det er gått politikk i saka