Nynorskordboka
snope
snopa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snopaå snope | snopar | snopa | har snopa | snop!snopa!snope! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snopa + substantiv | snopa + substantiv | den/det snopa + substantiv | snopa + substantiv | snopande |
Opphav
truleg frå nedertysk snoepen; av same opphav som norrønt snópa ‘vente på mat’Tyding og bruk
- kose seg med godteri
Døme
- gå på butikken og snope;
- i helga er det lov å snope litt
- i overført tyding: unne seg noko ein har lyst på (men som ikkje nødvendigvis er fornuftig)
Døme
- snope ekstra utstyr til båten