Bokmålsordboka
edru
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| edru | edru | edru | edru |
| edrue | edrue | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| edruere | edruest | edrueste |
Opphav
førsteleddet av norrønt æ ‘alltid’; etterleddet beslektet med drøyBetydning og bruk
ikke påvirket av alkohol
Eksempel
- er han edru?
- bli edru igjen;
- være klinkende edru;
- i edru tilstand