Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
79 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

fornuft

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk vornemen ‘oppfatte’

Betydning og bruk

  1. sunn sans eller dømmekraft;
    Eksempel
    • bruke fornuft;
    • komme til fornuft;
    • lytte til fornuftens stemme;
    • eier du ikke fornuft?
    • ha fornuften i behold;
    • fornuften vil seire;
    • i strid med all fornuft
  2. evne til logisk og rasjonell tenkning;
    Eksempel
    • den rene fornuft;
    • frykten overvant fornuften;
    • la seg styre av følelser framfor fornuft
  3. det som er rett, klokt eller hensiktsmessig
    Eksempel
    • en handling hinsides all fornuft;
    • tale noen til fornuft

Faste uttrykk

  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
  • ta til fornuft
    innse hva som er mest hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende
    • be regjeringen ta til fornuft;
    • folk må ta til fornuft snart
Artikkelside

sunn fornuft

Betydning og bruk

allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
Sjå: fornuft, sunn
Eksempel
  • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
  • være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

ta til fornuft

Betydning og bruk

innse hva som er mest hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
Sjå: fornuft
Eksempel
  • be regjeringen ta til fornuft;
  • folk må ta til fornuft snart
Artikkelside

snakke noen til rette

Betydning og bruk

snakke noen til fornuft;
Sjå: rett, snakke
Artikkelside

ta fornuften fangen

Betydning og bruk

bruke fornuft og ikke gjøre det en har mest lyst til;
Sjå: fangen
Artikkelside

snakke

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snakke sammen;
    • snakkes ved;
    • snakke lavt;
    • snakke med noen;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om – ikke verdt omtale;
    • snakk om eller du snakker om flott forestilling! – brukt for å betegne noe storartet;
    • snakke frampå om noe
  2. Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • snakke en rundt;
    • snakke forbi hverandre;
    • snakke en til fornuft, til rette
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent, gebrokkent
  4. uttrykke seg på
    Eksempel
    • snakke russisk
  5. Eksempel
    • snakke forretninger
  6. Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke på
    ymte om
  • snakke til
    • henvende seg til
    • irettesette
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
Artikkelside

stridig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være hard og stridig
    1. i sammensetninger: i strid med
      • fornuft(s)stridig, lovstridig, naturstridig

Faste uttrykk

  • gjøre en rangen stridig
    være konkurrent til førsteplassen
Artikkelside

nonsens

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk; av latin non ‘ikke’ og sensus ‘fornuft, mening’

Betydning og bruk

meningsløs ytring eller påstand;
absurd uttrykksform;
Eksempel
  • foredraget var det reneste nonsens
Artikkelside

besinnelse

substantiv hankjønn

Uttale

besinˊnelse

Betydning og bruk

Eksempel
  • miste besinnelsen;
  • langt om lenge kom hun til besinnelse;
  • bringe en til besinnelse
Artikkelside

uimottakelig, uimottagelig

adjektiv

Betydning og bruk

upåvirkelig, avvisende overfor
Eksempel
  • uimottakelig overfor smiger, fornuft
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

fornuft

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk vornemen ‘oppfatte’

Tyding og bruk

  1. sunn sans eller dømmekraft;
    Døme
    • bruke fornuft;
    • kome til fornuft;
    • eig du ikkje fornuft?
    • appellere til fornuft;
    • vanleg fornuft;
    • det er inga fornuft i dette;
    • fornufta vil sigre;
    • i strid med all fornuft
  2. evne til logisk og rasjonell tenking;
    Døme
    • den reine fornuft;
    • redsla vann over fornufta;
    • late seg styre av kjensler framfor fornuft
  3. det som er rett, vitug eller gagnleg
    Døme
    • ei handling bortanfor all fornuft;
    • tale ein til fornuft

Faste uttrykk

  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
    folkevit
    • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
    • vere utstyrt med sunn fornuft
  • ta til fornuft
    innsjå kva som er mest føremålstenleg, rett, klokt eller liknande
    • be regjeringa ta til fornuft;
    • folk må ta til fornuft snart
Artikkelside

bak mål

Tyding og bruk

fjernt frå all fornuft;
dumt;
Sjå: mål
Døme
  • forslaget er heilt bak mål
Artikkelside

sunn fornuft

Tyding og bruk

allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
Sjå: fornuft, sunn
Døme
  • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
  • vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

ta til fornuft

Tyding og bruk

innsjå kva som er mest føremålstenleg, rett, klokt eller liknande;
Sjå: fornuft
Døme
  • be regjeringa ta til fornuft;
  • folk må ta til fornuft snart
Artikkelside

snakke nokon til rette/rettes

Tyding og bruk

snakke nokon til fornuft;
Sjå: rett, snakke
Artikkelside

kimse

kimsa

verb

Opphav

truleg av kime (3

Tyding og bruk

slengje med hovudet, kaste med nakken

Faste uttrykk

  • kimse av
    syne at ein ikkje bryr seg om;
    vanvørde
    • ein skal ikkje kimse av sunn fornuft;
    • kjensler skal ein aldri kimse av
Artikkelside

intellekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin intellectus, av intelligere ‘forstå’

Tyding og bruk

forstand og fornuft
Døme
  • finne jamvekt mellom intellekt og kjensle;
  • ha eit skarpt intellekt
Artikkelside

rasjonalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning som hevdar at fornuft og tenking er den grunnleggjande kjelda til kunnskap og erkjenning;
    til skilnad frå empirisme
  2. teologisk retning, særleg på 1700-talet, som prøvde å forklare religion rasjonelt
Artikkelside

ev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ef, if; samanheng med eve (1 og eve (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå i evet om noko
  2. Døme
    • merke korkje ev eller tev
  3. Døme
    • det finst ikkje ev i det
Artikkelside

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Tyding og bruk

  1. grein av filosofien som studerer prinsippa for følgjerett tenking
    Døme
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgjerett tankegang
    Døme
    • det er ein brest i logikken i provføringa hans
  3. regelbunden samanheng
    Døme
    • den indre logikken i naturen

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligg nær matematikken og som undersøkjer gyldigheita til ein argumentasjon ut frå den reint formale samanhengen mellom ledda i argumentasjonen, til dømes mellom premissar og konklusjon
Artikkelside
Side 1 av 5