Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
84 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

fornuft

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk vornemen ‘oppfatte’

Betydning og bruk

  1. sunn sans eller dømmekraft;
    Eksempel
    • bruke fornuft;
    • komme til fornuft;
    • lytte til fornuftens stemme;
    • eier du ikke fornuft?
    • ha fornuften i behold;
    • fornuften vil seire;
    • i strid med all fornuft
  2. evne til logisk og rasjonell tenkning;
    Eksempel
    • den rene fornuft;
    • frykten overvant fornuften;
    • la seg styre av følelser framfor fornuft
  3. det som er rett, klokt eller hensiktsmessig
    Eksempel
    • en handling hinsides all fornuft;
    • tale noen til fornuft

Faste uttrykk

  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
  • ta til fornuft
    innse hva som er mest hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende
    • be regjeringen ta til fornuft;
    • folk må ta til fornuft snart
Artikkelside

utilgjengelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. umulig eller vanskelig å komme til eller ferdes på
    Eksempel
    • en utilgjengelig fjellhylle
  2. vanskelig å forstå
    Eksempel
    • boka er utilgjengelig for vanlige folk
  3. sperret for innsyn
    Eksempel
    • materialet er utilgjengelig for forskere
  4. vanskelig å få kontakt med eller komme inn på;
    Eksempel
    • ha et utilgjengelig vesen
  5. som ikke er åpen for eller lar seg påvirke av;
    Eksempel
    • være utilgjengelig for fornuft
Artikkelside

system i galskapen

Betydning og bruk

fornuft og sammenheng i noe tilsynelatende kaotisk eller meningsløst;
Se: system
Artikkelside

system

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘sammenstilling’

Betydning og bruk

  1. helhet av enkelte deler som hører sammen
  2. måte noe er organisert på;
    Eksempel
    • ordne noe etter et bestemt system;
    • sette noe i system
  3. planmessig sammenstilling eller helhet;
    oversikt ordnet etter visse prinsipper
    Eksempel
    • Linnés botaniske system;
    • filosofiske systemer
  4. administrativ oppbygning eller organisering
    Eksempel
    • vårt politiske system bygger på folkestyre og parlamentarisme

Faste uttrykk

  • få ut av systemet
    legge bak seg;
    bli fri fra, glemme (2
    • spillerne måtte få tapet ut av systemet;
    • de måtte få følelsene for hverandre ut av systemet;
    • jeg har fått opplevelsen ut av systemet
  • sette i system
    organisere eller strukturere for å skape oversikt og orden
    • de nye rutinene ble satt i system
  • system i galskapen
    fornuft og sammenheng i noe tilsynelatende kaotisk eller meningsløst
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside

fornuftig

adjektiv

Betydning og bruk

med fornuft;
som det er fornuft i;
Eksempel
  • et fornuftig forslag;
  • det var fornuftig av deg;
  • jeg fikk ikke ett fornuftig ord ut av henne;
  • en fornuftig framgangsmåte;
  • de fant det fornuftigst å fordufte
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

fra lavtysk og tysk

Betydning og bruk

  1. som har god helse;
    frisk
    Eksempel
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut
  2. bra for helsa
    Eksempel
    • sunn og næringsrik kost;
    • mosjon og rikelig med søvn er sunt
  3. sindig, praktisk
    Eksempel
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Eksempel
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikke sunn lesning for barn
  5. god, solid
    Eksempel
    • bedriften har en sunn økonomi

Faste uttrykk

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Eksempel
    • snakke sammen;
    • snakke med hverandre;
    • snakke på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker i vei om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk
  4. drøfte
    Eksempel
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Eksempel
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    • henvende seg til
      • politikeren snakker til hele landet
    • irettesette
      • det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
    • de snakket ut om det de hadde opplevd
Artikkelside

umodenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mangel på erfaring, utvikling eller fornuft;
Eksempel
  • vise tegn på umodenhet;
  • sosial umodenhet
Artikkelside

sunn fornuft

Betydning og bruk

allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
Eksempel
  • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
  • være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

fornuft

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk vornemen ‘oppfatte’

Tyding og bruk

  1. sunn sans eller dømmekraft;
    Døme
    • bruke fornuft;
    • kome til fornuft;
    • eig du ikkje fornuft?
    • appellere til fornuft;
    • vanleg fornuft;
    • det er inga fornuft i dette;
    • fornufta vil sigre;
    • i strid med all fornuft
  2. evne til logisk og rasjonell tenking;
    Døme
    • den reine fornuft;
    • redsla vann over fornufta;
    • late seg styre av kjensler framfor fornuft
  3. det som er rett, vitug eller gagnleg
    Døme
    • ei handling bortanfor all fornuft;
    • tale ein til fornuft

Faste uttrykk

  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
    folkevit
    • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
    • vere utstyrt med sunn fornuft
  • ta til fornuft
    innsjå kva som er mest føremålstenleg, rett, klokt eller liknande
    • be regjeringa ta til fornuft;
    • folk må ta til fornuft snart
Artikkelside

system i galskapen

Tyding og bruk

fornuft og samanheng i noko tilsynelatande kaotisk eller meiningslaust;
Sjå: system
Artikkelside

system

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘samanstilling’

Tyding og bruk

  1. heilskap av einskilde delar som høyrer saman
  2. måte noko er organisert på;
    Døme
    • ordne noko etter eit fast system;
    • setje noko i system
  3. planfast samanstilling eller heilskap;
    oversyn ordna etter visse prinsipp
    Døme
    • Linnés system;
    • filosofisk system
  4. administrativ oppbygging eller organisering
    Døme
    • det politiske systemet vårt byggjer på folkestyre og parlamentarisme

Faste uttrykk

  • få ut av systemet
    leggje bak seg;
    bli fri frå, gløyme (2
    • spelarane måtte få tapet ut av systemet;
    • dei måtte få kjenslene for kvarandre ut av systemet;
    • eg har fått hendinga ut av systemet
  • setje i system
    organisere eller strukturere for å skape oversikt og orden
    • dei nye rutinane vart sette i system
  • system i galskapen
    fornuft og samanheng i noko tilsynelatande kaotisk eller meiningslaust
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

  1. som har god helse;
    Døme
    • vere sunn og frisk;
    • sjå sterk og sunn ut
  2. god for helsa;
    Døme
    • sunn og næringsrik kost;
    • mosjon er sunt
  3. som syner omtanke;
    fornuftig, praktisk
    Døme
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Døme
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikkje sunn lesnad for barn
  5. god, solid
    Døme
    • verksemda har ein sunn økonomi

Faste uttrykk

  • ei sunn sjel i ein sunn lekam
    god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
    folkevit
    • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
    • vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke saman;
    • snakke med kvarandre;
    • snakke på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakke høgt
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    • vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    • irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd
Artikkelside

umogenskap, umodenskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mangel på røynsle, utvikling eller fornuft;
Døme
  • vise teikn på umogenskap;
  • sosial umogenskap
Artikkelside

resonnere

resonnera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av ratio ‘fornuft’

Tyding og bruk

tenkje over
Døme
  • resonnere seg fram til noko
  • brukt som adjektiv:
    • skrive i ein resonnerande stil
Artikkelside

resong

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør resonnere

Tyding og bruk

sunt vit;
fornuft, meining
Døme
  • det fanst ikkje resong i framlegget
Artikkelside

fornuftsvesen, fornuftvesen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skapning med evne til rasjonell og logisk tenking;
jamfør fornuft (2)
Døme
  • mennesket er eit fornuftsvesen
Artikkelside

vit, vett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vit; av vite

Tyding og bruk

  1. (praktisk) forstand eller skjøn;
    Døme
    • få vit;
    • bruke vitet;
    • ta til vitet;
    • ha godt vit;
    • snakke som ein har vit til;
    • skremme vitet av nokon;
    • det leita på vitet
  2. fullt medvit;
    til skilnad frå uvit

Faste uttrykk

  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • miste vitet
    bli galen;
    gå frå forstanden;
    gå frå vitet
    • ugjerninga plaga han så han var ved å miste vitet
  • ta til vitet
    tenkje seg om;
    bli meir fornuftig
Artikkelside