Bokmålsordboka
uimottakelig, uimottagelig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
uimottagelig | uimottagelig | uimottagelige | uimottagelige |
uimottakelig | uimottakelig | uimottakelige | uimottakelige |
Betydning og bruk
upåvirkelig, avvisende overfor
Eksempel
- uimottakelig overfor smiger, fornuft