Bokmålsordboka
fornuft
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fornuft | fornuften | fornufter | fornuftene |
Opphav
av lavtysk vornemen ‘oppfatte’Betydning og bruk
- sunn sans eller dømmekraft;
Eksempel
- bruke fornuft;
- komme til fornuft;
- lytte til fornuftens stemme;
- eier du ikke fornuft?
- ha fornuften i behold;
- fornuften vil seire;
- i strid med all fornuft
- evne til logisk og rasjonell tenkning;
Eksempel
- den rene fornuft;
- frykten overvant fornuften;
- la seg styre av følelser framfor fornuft
- det som er rett, klokt eller hensiktsmessig
Eksempel
- en handling hinsides all fornuft;
- tale noen til fornuft
Faste uttrykk
- sunn fornuftallmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
folkevett- bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
- være utstyrt med sunn fornuft
- ta til fornuftinnse hva som er mest hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende
- be regjeringen ta til fornuft;
- folk må ta til fornuft snart