Bokmålsordboka
umodenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en umodenhet | umodenheten | umodenheter | umodenhetene |
| hunkjønn | ei/en umodenhet | umodenheta | ||
Betydning og bruk
mangel på erfaring, utvikling eller fornuft;
Eksempel
- vise tegn på umodenhet;
- sosial umodenhet