Avansert søk

206 treff

Bokmålsordboka 99 oppslagsord

fjell

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fjall

Betydning og bruk

  1. høyt berg, topp over tregrensen
    Eksempel
    • høye fjell;
    • verdens høyeste fjell;
    • fjell og daler
  2. vidde (1, område som ligger høyt
    Eksempel
    • gå i fjellet;
    • kjøre over fjellet;
    • ha hytte på fjellet
  3. Eksempel
    • grave ned til fast fjell

gjel 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gil

Betydning og bruk

trang og dyp kløft i berg eller fjell
Eksempel
  • elven skjærer seg ned i et dypt gjel;
  • innerst i gjelet stuper et fossefall

klippe 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bratt fjell;
    Eksempel
    • steile klipper;
    • falle utfor en bratt klippe
  2. i overført betydning: noe som er stødig og urokkelig
    Eksempel
    • en klippe i midtforsvaret;
    • være en klippe i stormen

Faste uttrykk

  • Den tarpeiske klippe
    utgangspunktet for fornedrelse
    • politikeren nærmer seg Den tarpeiske klippe

åpent landskap

Betydning og bruk

Sjå: åpen
  1. landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn

alle vegne

Betydning og bruk

overalt, i alle retninger;
Se: vegne
Eksempel
  • se fjell alle vegne

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. udyrket, utam;
    som vokser, lever i fri naturtilstand
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • som adverb:
      • planter som vokser vilt
  2. Eksempel
    • ville fjellet;
    • Det ville vestense Vesten
  3. forvillet;
    som ikke kan orientere seg
    Eksempel
    • døgnvill , rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill
    • som adverb:
      • vilt fremmede menneskerhelt ukjente
  4. Eksempel
    • bli vill og gal;
    • være vill av seg;
    • ville barn;
    • en vill dans;
    • vill av begeistring, raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv
    • som adverb, brukt forsterkende:
      • være vilt begeistret
  5. Eksempel
    • vill forvirring;
    • være på vill flukt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan
    • som adverb:
      • slå vilt om seg;
      • vill streikspontan streik som ikke er i samsvar med avtalene i arbeidslivet ; se streik;
      • ville rykterutrolige

oregano

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk, fra latin; av gresk oros ‘fjell’

Betydning og bruk

krydder av planten kung

kneise

verb

Opphav

jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneik

Betydning og bruk

  1. være rank
    Eksempel
    • hun kneiste i høysetet
  2. om byggverk, fjell og lignende: rage i været;
    ruve
    Eksempel
    • kirken kneiste oppe på bakken;
    • over bygda kneiser høye fjell
    • brukt som adjektiv:
      • en kneisende fjellkjede

Faste uttrykk

  • kneise med nakken
    være overlegen

borkaks

substantiv intetkjønn

Opphav

av bore og kaks

Betydning og bruk

støvmateriale fra boring i fjell, kaks

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennenerense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i koppergravere;
    • putene var stukket med gulltrådbrodert;
    • hva var det som stakk henne?også: hva gikk det av henne?
    • sola stakkvarmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammense hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisenvinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypter ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk denogså: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikkerdet er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe undervære gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en veimerke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • stikke av med førstepremien
  • stikke av mot
    skille seg ut mot (noe)
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg unna/vekk
    gjemme seg
    • vi klarte å stikke oss unna de andre;
    • katten har stukket seg vekk i skogen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg ut
    skille seg ut

Nynorskordboka 107 oppslagsord

fjell

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fjall

Tyding og bruk

  1. stort, høgt berg over tregrensa
    Døme
    • høge fjell;
    • fjell og fjord;
    • bak fjella
  2. vidd (1, område som ligg høgt
    Døme
    • gå i fjellet;
    • på fjellet og ved sjøen;
    • reise over fjellet;
    • dra til fjells
  3. Døme
    • grave heilt ned på fjellet

gjel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gil; samanheng med geil (1 og gine

Tyding og bruk

  1. (trong, djup) kløft i berg eller fjell
    Døme
    • eit stygt gjel;
    • gjela vart laga under sist istid
  2. i overført tyding: skilje (1;
    Døme
    • det er eit gjel mellom meiningane deira

klippe 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bratt fjell;
    Døme
    • steile klipper;
    • falle utfor ei bratt klippe
  2. i overført tyding: noko som er stødig og urokkeleg
    Døme
    • ei klippe i midtforsvaret;
    • vere ei klippe i stormen

Faste uttrykk

  • Den tarpeiske klippa
    utgangspunktet for fornedring
    • ho styrtar utfor Den tarpeiske klippa og mistar all makt

ringe inn

Tyding og bruk

Sjå: ringe
  1. Døme
    • ein steingard ringar inn hagen;
    • landskapet er ringa inn av fjell og brear
  2. teikne ring rundt
    Døme
    • ringe inn feilen med raudt

ope landskap

Tyding og bruk

Sjå: open
  1. landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn

høgne seg

Tyding og bruk

rise i vêret;
Sjå: høgne
Døme
  • fjell og åsar høgnar seg bortover

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vestenjamfør Vesten
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folkheilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykteutrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet

nos

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nǫs; same opphav som nase (1

Tyding og bruk

  1. bratt, framspringande høgd på eit fjell

brattstup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

borerigg

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk driller rig

Tyding og bruk

  1. maskineri til å bruke ved boring etter olje og gass
  2. maskineri til å bore i fjell med