Bokmålsordboka
vulkan
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vulkan | vulkanen | vulkaner | vulkanene |
Opphav
fra latin av Vulcanus, navn på den romerske ildguden, som romerne trodde hadde en smie i vulkaneneBetydning og bruk
- ildsprutende fjell
Eksempel
- det sprutet ild og rant lava fra vulkanen;
- en virksom, utslokt vulkan
- i overført betydning:
Faste uttrykk
- leve på en vulkanleve under svært ustabile, utrygge forhold