Nynorskordboka
kar 2
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit kar | karet | kar | kara |
Opphav
norrønt ker, i tydinga ‘røyr, åre’ av latin vas; jamfør kjerTyding og bruk
Faste uttrykk
- brotne karpersonar utan moral
- brotne kar finst i alle yrkesgrupper