Nynorskordboka
kokekar
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit kokekar | kokekaret | kokekar | kokekara |
Tyding og bruk
kar (2, 1) til å koke noko i;
kjel, gryte
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit kokekar | kokekaret | kokekar | kokekara |