Bokmålsordboka
spiss 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spiss | spissen | spisser | spissene |
Opphav
fra tysk; lavtyskBetydning og bruk
- skarp, kvass ende
Eksempel
- blyantspiss, knivspiss, pilspiss
- fremste del av noe
- gå i spissen for 17.-maitoget
- i fotball: spiller som hovedsakelig spiller i fremste rekke i laget
- skjerpende smakstilsetning
Faste uttrykk
- sette en spiss pågjøre ekstra god, forhøye virkningen av noe
- sette på spissenframstille, drive (en sak) til ytterste konsekvens
- stå i spissen forvære leder for