Bokmålsordboka
spiss 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spiss | spissen | spisser | spissene |
Opphav
fra tysk; lavtyskBetydning og bruk
- skarp, kvass ende
Eksempel
- blyantspiss, knivspiss, pilspiss
- fremste del av noe
- gå i spissen for 17.-maitoget
- i fotball: spiller som hovedsakelig spiller i fremste rekke i laget
- skjerpende smakstilsetning
Faste uttrykk
- i spissen fori ledelsen av;
i brodden for- stå i spissen for protestene
- sette en spiss pågjøre ekstra god, forhøye virkningen av noe
- kongeparets besøk satte en spiss på feiringen
- sette på spissendrive til ytterste konsekvens;
framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon- han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen