Bokmålsordboka
sky 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sky | skyen | skyer | skyene |
| hunkjønn | ei/en sky | skya | ||
Opphav
norrønt ský femininumBetydning og bruk
- tett samling av vanndråper eller iskrystaller i atmosfæren
Eksempel
- tunge skyer samlet seg ute i horisonten;
- tordensky, uværssky, godværssky;
- sveve oppe i skyene – også: ikke ha noen føling med virkeligheten
- tett samling av røyk, støv og lignende
Eksempel
- en sky av damp;
- en sky av mygg;
- håret stod i en sky rundt hodet – i et brus
Faste uttrykk
- heve til skyenerose sterkt
- i vilden sky(juble, rope, skråle) så det lyder høyt og vilt
- oppe i skyenesvært lykkelig, i den sjuende himmel; uten føling med virkeligheten
- som falt ned fra skyenesvært forundret, himmelfallen