Bokmålsordboka
streik
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en streik | streiken | streiker | streikene |
Opphav
av streikeBetydning og bruk
- det at arbeidstakere kollektivt stopper å arbeide, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold eller lignende
Eksempel
- bli tatt ut i streik;
- forbundet vil gå til streik for å forsvare sykelønnen;
- mange virksomheter er berørt av streiken i offentlig sektor
- som etterledd i ord som
- generalstreik
- punktstreik
- sympatistreik
- det å nekte å gjøre noe bestemt, brukt som pressmiddel eller protest
- som etterledd i ord som
- skattestreik
- sultestreik