Bokmålsordboka
streik
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en streik | streiken | streiker | streikene |
Opphav
av streikeBetydning og bruk
- det at arbeidstakere går til felles arbeidsnedleggelse, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold eller lignende
Eksempel
- gå til streik;
- en ulovlig streik
- som etterledd i ord som
- generalstreik
- punktstreik
- sympatistreik
- det å nekte å gjøre noe bestemt, brukt som pressmiddel eller protest
- som etterledd i ord som
- skattestreik
- sultestreik