Bokmålsordboka
streike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å streike | streiker | streika | har streika | streik! |
| streiket | har streiket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| streika + substantiv | streika + substantiv | den/det streika + substantiv | streika + substantiv | streikende |
| streiket + substantiv | streiket + substantiv | den/det streikede + substantiv | streikede + substantiv | |
| den/det streikete + substantiv | streikete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk strike (work) ‘avbryte (arbeidet)'Betydning og bruk
- gå til felles arbeidsnedleggelse, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold og lignende;delta i streik (1);gå til streik
Eksempel
- streike for høyere lønn
- nekte å utføre noe, som protest
Eksempel
- tenåringen streiker
- slutte å fungere
Eksempel
- motoren streiket