Bokmålsordboka
tregrense
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tregrense | tregrensen | tregrenser | tregrensene |
| hunkjønn | ei/en tregrense | tregrensa | ||
Betydning og bruk
om trær: øverste grense mot snaufjellet eller ytterste grense mot kysten