Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
133 treff
Bokmålsordboka
67
oppslagsord
fingre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
føle på med fingrene
;
tukle
(1)
Eksempel
fingre
på noe
;
fingre
med noe
Artikkelside
finger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fingr
;
trolig
beslektet
med
fem
Betydning og bruk
hver av de fem bevegelige lemmene på hånden
Eksempel
peke med fingeren
del for
finger
(1)
på vott eller vante
Eksempel
strikk fingeren så lang som du vil ha den
Faste uttrykk
brenne fingrene
få seg en lærepenge
få fingrene i
få tak i
få ut fingeren
komme i gang, ta fatt
ha en finger med i spillet
være med, virke inn
ha grønne fingrer
ha godt lag med planter
ha lange fingrer
være tyvaktig
holde fingrene av fatet
holde seg unna
ikke legge fingrene imellom
ikke være nådig
han legger ikke fingrene imellom når han skildrer egne problemer
ikke løfte en finger
være passiv
her kan du slappe av og ikke løfte en finger
krysse fingrene for
håpe på hell for
kunne på fingrene
kunne svært godt
;
kunne utenat
se gjennom fingrene med
la passere (ustraffet)
sette fingeren på
framheve (for å kritisere)
sette fingeren på det som ikke fungerer
stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
telle på fingrene
telle ved hjelp av fingrene
veie for og imot
vise fingeren
stikke langfingeren i været (som tegn på forakt eller sinne)
Artikkelside
negl
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nagl
Betydning og bruk
hornplate på de ytterste leddene av fingrer og tær hos mennesker og aper
Eksempel
ha lange negler
Faste uttrykk
bite negler
vise tegn på nervøsitet
en hard negl
en stri person
som en lus mellom to negler
i knipe
Artikkelside
lang
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
langr
Betydning og bruk
som har en viss lengde
;
som har forholdsvis stor lengde
Eksempel
ha
langt
hår
;
et
langt
tau
;
ha
lange
bein
;
legge ut på en lengre reise
;
huset er 14 m langt
;
gå med
lange
skritt
om person:
høy
(
2
II
, 1)
Eksempel
begge barna er lange og tynne
;
hun er lengre enn jeg
sid
(1)
Eksempel
ha lange bukser
;
hun går ofte i lang kjole
som varer så
eller
så lenge,
eller
som kjennes langvarig
Eksempel
en
lang
stund
;
en fire timer
lang
operasjon
Faste uttrykk
bli lang i ansiktet
vise tydelig at en blir skuffet
eller
svært overrasket
bli lang i maska
vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret
eller lignende
dagen lang
hele dagen
hun jobbet dagen lang for å bli ferdig til fristen
falle så lang en er
falle med kroppen rett ut
han falt så lang han var
få lang nese
bli narret
ha lang lunte
være rolig og tålmodig
være sen i oppfattelsen
ha lange fingrer
være tyvaktig
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i lengste laget
litt for lang(t)
filmen var i lengste laget
være snill som dagen er lang
være veldig snill
Artikkelside
klype
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hånd
, fingrer
;
rom mellom tommelen og pekefingeren
Eksempel
holde noe i klypa
så mye som en kan holde mellom fingrene
Eksempel
en
klype
salt
klemme
(
1
I
, 3)
;
jamfør
klesklype
Faste uttrykk
være hard i klypa
være streng
Artikkelside
klore
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klóra
;
beslektet
med
klo
Betydning og bruk
rive eller rispe med klør
eller
negler
Eksempel
klore noen på kinnet
;
bite og
klore
;
klore seg til blods
hogge, gripe tak med klør eller fingrer
Eksempel
klore
seg fast
;
klore seg til bergveggen
skrive eller tegne slurvete
Eksempel
klore
sammen et brev
Faste uttrykk
klore til seg
grafse til seg
klore til seg en billett til konserten
Artikkelside
smørete
,
smøret
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
tilklint med smør
Eksempel
smørete fingrer
som minner om smørsmak
Eksempel
en fyldig, smørete vin
som minner om en smørsanger
Eksempel
smørete toner
Artikkelside
kraftløs
,
kraftlaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
veik
,
utmattet
Eksempel
kraftløse
fingrer
;
føle seg svak og
kraftløs
Artikkelside
langfingret
,
langfingra
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med lange fingrer
tyvaktig
Eksempel
de tok en langfingret kunde på fersken
Artikkelside
kvarte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
kvart
(
1
I)
, opprinnelig ‘måle en kvart alen med utspente fingrer’
Betydning og bruk
stjele
(1)
,
rappe
(
3
III)
Eksempel
kvarte
en sykkel
Artikkelside
Nynorskordboka
66
oppslagsord
finger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fingr
;
truleg
samanheng
med
fem
Tyding og bruk
kvar av dei fem rørlege lemene på handa
Døme
fryse på fingrane
;
knipse med fingrane
del for
finger
(1)
på vott
eller
vante
Døme
strikk fingeren ferdig og fell av
Faste uttrykk
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
få fingrane i
få tak i
få ut fingeren
kome i gang
;
få opp farten
ha ein finger med i spelet
vere med, verke inn
ha grøne fingrar
vere flink med plantestell
ha lange fingrar
vere tjuvaktig
halde fingrane av fatet
halde seg unna
ikkje leggje fingrane imellom
ikkje vere nådig
dei legg ikkje fingrane imellom i rapporten
ikkje lyfte ein finger
halde seg heilt passiv
partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
krysse fingrane for
ynskje hell for
kunne på fingrane
meistre på rams
;
kunne utanåt
setje fingeren på
peike på, stanse ved (for å kritisere)
her var det lite å setje fingeren på
sjå gjennom fingrane med
la passere (ustraffa)
stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
telje på fingrane
telje ved hjelp av fingrane
vege att og fram, vere uviss
vise fingeren
stikke langfingeren i vêret (som teikn på vanvørdnad eller sinne)
Artikkelside
fingere
fingera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘lage, dikte opp’
;
samanheng
med
figur
og
fiksjon
Tyding og bruk
finne på, dikte opp
;
simulere
(1)
Døme
han fingerte ran for å dekkje over underslag
Artikkelside
smokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
smokkr
‘brystduk’
;
av
smyge
Tyding og bruk
hylster av gummi til å ha på finger
gummihylster med hol i til å ha rundt ei flaskeopning til å suge av
;
tåte
(
1
I
, 1)
;
jamfør
tåtesmokk
Døme
hola i smokken er laga for langsam mating
liten
tutt
(1)
av gummi eller liknande med plastskive som ein gir spedbarn for trøyst
;
narresmokk
,
tutt
(3)
Døme
suge på smokken
;
slutte med smokk
Artikkelside
tinning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þunnvangi
,
þunnvengi
,
opphavleg
‘den tynne delen av kinnet’
Tyding og bruk
parti mellom panna og øyret
;
tynnvange
Døme
få ein smell i tinningen
;
setje ein finger mot tinningen
Artikkelside
tommelfinger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þumal
(
s
)
fingr
Tyding og bruk
toledda, tjukkvoren finger på menneske- og apehand som kan motstillast dei andre fingrane (slik at ein får grep)
Døme
slå
tommelfingeren
med hamaren
Faste uttrykk
ha ti tommelfingrar
vere svært klossete
Artikkelside
spel
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
spele
Tyding og bruk
uroleg rørsle
;
veksling
Døme
sjå spelet av nordlyset på himmelen
;
eit spel av fargar
som etterledd i ord som
minespel
oppstyr
Døme
kjem ho no, blir det spel
livleg verksemd
Døme
det frie spelet på pengemarknaden
leik
(1)
Døme
eit spel med ord
det å delta i organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
Døme
laget viste godt spel
;
ballen er ute av spel
som etterledd i ord som
fotballspel
det å spele med kort, brikker, terningar eller liknande
Døme
ludo er eit spel som passar for alle
som etterledd i ord som
dataspel
kortspel
sjakkspel
det å satse (pengar) i von om forteneste
Døme
spel på automatar
som etterledd i
hasardspel
lykkespel
det å spele på musikkinstrument
Døme
eit stemne med leik og spel
som etterledd i ord som
felespel
klaverspel
leik
(5)
som fugl driv med i paringstida
Døme
det er forbode å skyte tiur på spel
det å spele skodespel
Døme
spelet på scena var av beste merke
tilgjersle
Døme
det er berre spel frå hennar side
einskild omgang, parti av eit
spel
(
1
I
, 6)
Døme
vinne første spelet
sett med kort, brikker eller liknande til å spele med
som etterledd i ord som
brettspel
puslespel
musikkinstrument
som etterledd i ord som
munnspel
trekkspel
teaterstykke
som etterledd i
lystspel
musikkspel
skodespel
Faste uttrykk
avtalt spel
avtale i løynd til eigen føremon
drive spel med nokon
drive ap med nokon
;
halde nokon for narr
fritt spel
spelerom
få fritt spel
;
gje nokon fritt spel
gjere gode miner til slett spel
ikkje vise misnøye
;
låst som ingenting
ha ein finger med i spelet
vere med, verke inn
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
setje på spel
riskikere å tape eller miste
setje livet på spel
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
spel for galleriet
medvite forsøk på å gjere massen
eller
publikum nøgde på ein lettvint måte
spele eit høgt spel
ta ein stor vågnad
stå på spel
vere i fare for å gå tapt
Artikkelside
slurve
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
spele på slurva
nynne eller syngje medan ein slår på underleppa med ein finger
Artikkelside
røre
2
II
røra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrǿra
Tyding og bruk
lede
, rikke (særleg lem)
Døme
han kunne ikkje røre beina
;
ho torde ikkje røre ein finger
blande masse
eller
væske med sleiv, tvore
eller liknande
Døme
røre i gryta
;
rør saman egg og sukker
;
han rørte smøret inn i deigen
blande bær og sukker saman
Døme
far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene
;
skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
brukt som adjektiv:
pannekaker med rørte blåbær
ta på
;
kome borti
Døme
røre ved noko
;
ikkje rør kniven!
han rørte ikkje maten
ha med å gjere
Døme
pengane i banken skal vi ikkje røre
;
ho rører ikkje alkohol
tale utan eigenleg meining
;
tulle, tøyse, vase
Døme
kva er det du rører om?
han rørte mykje i fylla
gjere inntrykk på
;
gripe
(4)
;
jamfør
rørt
Døme
bli rørt til tårer
;
forteljinga rørte oss
Faste uttrykk
røre opp
skiple
, uroe
han ville ikkje røre opp i den gamle saka
;
diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
rote opp frå grunnen av
;
kvervle opp
han rørte opp botnfallet
røre på seg
lede på seg
;
mosjonere
vi burde røre på oss meir
ta til å gjere seg gjeldande
opposisjonen har begynt å røre på seg
røre seg
flytte seg, lede seg
leppene dine rører seg medan du les
;
ungane fekk røre seg rundt i klasserommet
;
teksten rører seg mellom notid og framtid
skje, hende
ho skriv om det som rører seg i tida
;
kva rører seg i hovudet ditt?
røre ved
ta bort i
kome inn på
;
nemne
debatten rørte ved fleire viktige tema
gjere kjenslemessig inntrykk på
;
bevege
(2)
hendinga rørte ved noko i alle
Artikkelside
pinne
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pinni
Tyding og bruk
lite og smalt stykke av tre
eller
anna materiale
;
stikke
(
1
I
, 1)
Døme
fuglen sit på ein pinne
;
ete sushi med pinnar
som etterledd i ord som
bomullspinne
selepinne
strikkepinne
vedpinne
noko som minner om ein
pinne
(
1
I
, 1)
, liten fisk eller liknande
Døme
ingen storfisk, berre nokre pinnar
liten dram eller matbit
;
oppstivar
Døme
ta seg ein pinne
liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid
;
jamfør
grautpinne
brukt som etterledd i samansetningar: skrøpeleg eller småleg person
;
pinn
(3)
i ord som
frosenpinne
tørrpinne
Faste uttrykk
bli ein pinne i likkista til nokon
bli årsak til at nokon døyr
dette av pinnen
bli overraska
full pinne
stor fart
;
maksimal yting
her blir det full pinne frå starten
;
vi gav full pinne på dei siste etappane
ikkje leggje to pinnar i kross
la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
kjærleik på pinne
sukkertøy festa på ein pinne
stiv som ein pinne
svært stiv
;
urørleg
ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
stå på pinne for nokon
gjere alt som ein annan ynskjer
vandrande pinne
pinnedyr
vippe av pinnen
skuve til sides
;
fortrengje
heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
gjere forvirra
mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
vippe pinne
i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han
Artikkelside
peike
peika
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
pigg
(
1
I)
Tyding og bruk
rette finger, stokk
eller liknande
mot noko
Døme
barnet peikar på mora
vere retta mot noko
Døme
børsa peika mot han
;
pila peika ned
Faste uttrykk
peike på
gjere merksam på
;
påpeike
han peika på at samarbeid mellom kommunane er viktig
peike seg ut
merkje seg ut
;
stå i ei særstilling
ho peikar seg ut som leiarkandidat
;
tunnelen peika seg ut som eit naturleg nytt samband
peike ut
velje ut, nemne opp
peike ut ein ny leiar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100