Artikkelside

Nynorskordboka

fingere

fingera

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å fingeraå fingerefingererfingertehar fingertfinger!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
fingert + substantivfingert + substantivden/det fingerte + substantivfingerte + substantivfingerande

Opphav

frå latin ‘lage, dikte opp’; samanheng med figur og fiksjon

Tyding og bruk

finne på, dikte opp;
Døme
  • han fingerte ran for å dekkje over underslag