Nynorskordboka
figur
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein figur | figuren | figurar | figurane |
Opphav
av latin fingere ‘lage’Tyding og bruk
- ytre form eller fasong, særleg på menneskekropp;
Døme
- ha slank figur
- måte å te seg eller opptre på
Døme
- gjere ein god figur
Døme
- skjere ut figurar i tre;
- tørke støv av alle figurane på hylla;
- ein figur til å setje på toppen av bryllaupskaka
- forklarande bilete til tekst
Døme
- sjå figur 6
- i matematikk: samling linjer og flater som lagar ei geometrisk form
Døme
- triangel, rektangel og andre figurar
- retorisk eller poetisk uttrykk som vik av frå vanleg språkføring
- i musikk: mindre, avgrensa gruppe av tonar som gjerne blir tekne opp att fleire gonger
- samanhengande og etablert sett av rørsler eller posisjonar i dans;avdeling av turdans